Hei
Malinois-tispen min (16 mnd) er på mange måter en drøm av en hund, og dersom jeg gjør jobben min godt nok, kommer hun til å nå høyt opp i lydighetsringen. Men Problemet, med stor P, er hennes store aggresjon mot andre tisper. Ved første og beste anledning fyker hun rett i strupen på dem, og det er med stor møye og endeløs fortvilelse jeg til slutt klarer å dra henne bort. Og ja, jeg bruker selvfølgelig bånd, og har etterhvert også blitt flinkere til å ta forholdsregler når vi er ute (uten bånd) i hagen. Men det forhindrer ikke at turgåing og samvær med andre hundefolk blir ytterst slitsomt. Det har også hendt at hun lynkjapt har bitt båndet tvers av for å komme seg løs fra meg og bort til den andre tispa – om den er aldri så langt unna. På det knappe året jeg har hatt henne har vi vært kontinuerlig på kurs, og rådene jeg har fått fra dyktige og aktive hundefolk er mange. Og ja, jeg er også klar over at jeg ALLTID må ha øyne og øre på full vakt, men det er ikke denne typen hundehold jeg ønsker meg. Folk sier at dersom jeg vil ha en så våken og aktiv hund – med store potensialer i konkurranse- og jobbesammenheng – så må jeg finne meg i at hun også er dominant og aggressiv. Det vet jeg ikke om jeg vil! Tvert om så ødelegger dette kjempemye av et ellers veldig glederik hundesamliv. Mitt spørsmål til deg er om sterilisering/kastrering (hva er den rette betegnelsen mht tisper?) eller bruk av medisiner (i tilfelle hvilke?) kan dempe noe av den for meg negative atferden hennes? Vil dette gå ut over hennes læreevner/-lyst eller arbeidskapasitet?
Noen råd?

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei
Det spør om sterilisering vil hjelpe deg med denne tispen. Viss problemene hennes er verre rundt løpetiden vil det nok kunne hjelpe, men er hun like ille midt i mellom løpetider er nok sjansen mindre. Tisper er ikke som han hunder som løper hele året, mellom løpetider er det lite aktivitet i eggstokker så her vil ikke forskjellen være stor. De medisiner som stort sett er i bruk hva gjelder adferdsvansker, er til hjelp for separasjonsangst problemer, og mer stereotypi, så det spør nok litt her også. Men slik hundeholdet er nå kan det være verdt å prøve det, da de ikke gir mye bivirkninger over en kort periode. De må brukes i ett opplegg med dyrlegen, og kombinert med trening. Hunden kan jo og komme seg litt med alderen, da hun er i sin verste psykiske pubertet nå, men det er klart at jo mer etablert adferden er fo vanskeligere er det og bli kvitt. Du må nok gå litt i deg selv og, og finne ut om dette er verdt det. Det skal være hyggelig å ha hund. Viss en går med konstant angst for at hunden skal skade andre er det ikke hyggelig, uansett hvor flink den er på banen. Hundeholdet består tross alt av mest hverdager!!
Lykke til
Mvh Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik