Hei,

Jeg har akkurat fått ny nabo, og hun har en tispe på snart 3 år – blanding av boxer, labrador og amstaff (mest staff ser det ut til).

Tispen er aggressiv mot andre tisper, og dette er et stort problem for oss begge, siden jeg har en tispe på ca 1 år (schäfer) og vi nå bor vegg i vegg.

Naboen er verdens hyggeligste, og veldig motivert for å jobbe med saken. Jeg har forsøkt å finne ut litt mer om hva aggresiviteten skyldes, og hvordan den arter seg:

I følge eieren er det hunden selv som «ypper» til bråk med knurring osv. og hun angriper beina, og biter seg oppover. Det er skikkelig angrep, ikke bare busing.

Hunden har en veldig trist bakgrunn, som nok kan forklare adferden: Hun overtok den da den var 5-6 måneder fra noen unge gutter – da hadde den sigarettmerker på magen, de hadde kastet den ut i elva som liten for å gjøre den «tøffere» og hunden var veldig nervøs og engselig – gjemte seg under sofaen og gjorde fra seg der mm. Da den var 8-9 månder ble den også angrepet av en labbis – fikk revet opp endel på halsen, med blod og panikk og det hele.

Det virker det som litt av et under at hunden er såpass velfungerende som den er. Den var ikke spesielt interessert i å hilse på meg, men godbiter var stas, og den virket ikke annerledes enn andre hunder. Eieren hadde henne på en gård i mange måneder etter overtagelse, der den fikk gå mye fritt med andre dyr, også hunder. Dette fungerte fint – både tisper og hanner.

Aggressiviteten begynte visstnok da hunden var ca 2 år gammel, og kom ganske plutselig. Etter dette har eier alltid hatt hunden i bånd. Den går fortsatt fint med hanner og valper.

Vi lot dem hilse såvidt i går (i bånd) og det gikk ganske bra. Først på avstand og så nærmere snusing, min slikket den andre på munnen. Etter et stund begynte den andre å knurre, så da avsluttet vi. Den angriper altså ikke ved første øyekast. Det å la dem hilse i bånd, er jo ikke ideelt mht. språk osv., men vi tør ikke ta sjansen på noe annet. Hun var veldig interessert i å komme bort til min hund, så hun er nok ikke av typen som bare angriper hvis hun ikke får være i fred.

Min tispe er myk og grei, underkaster seg som regel. Men hun har fått sin første løpetid nå, og begynner å prøve å svare på tiltale.

Hva bør vi gjøre framover? Min antagelse er at aggressiviteten skyldes usikkerhet, og at angrep er beste forsvar. Dette er første hund for oss begge to, så vi innser at dette overgår vår kompetanse. Planen framover er å la dem hilse litt og litt, gå på en tur sammen med litt avstand i mellom oss, og så gradvis introdusere dem for hverandre. Målet er ikke at nabotispa skal elske alle andre tisper, men at den skal tolererer min hund nok til at den ikke går til frontalangrep om min skulle komme seg bort til henne i et ubevoktet øyeblikk. Jeg blir veldig takknemlig for svar!

Mvh. Maria

Svar fra Turid Rugaas

Dere høres veldig fornuftige ut, så dette vil dere kunne få til, men for all del: gå sakte i svingene ! Det skal så lite til i starten for å reversere hele treninga. Bruk heller lengre tid enn nødvendig, da «setter» det seg bedre og resultatet blir tryggere.

Hundene skal foreløpig alltid se hverandre under fysisk kontroll – det vil si i band. Ikke ta noen sjanser. Gå aldri direkte mot hverandre, gå slangelinje med siden til hverandre – gå SAKTE !!! – eller i buer forbi hverandre. Det beste er å gå mange turer sammen parallelt, side om side med avstand, og ha en hyggelig og rolig tur sammen, da får de tid til å se på hverandre, finne ut av hverandre, og også falle til ro i hverandres selskap, istedetfor det litt hektiske møtet.

Har tispa rolig lyst til å gå bort og ta kontakt, så la henne gjøre det etterhvert – men det er hun som skal ta kontakt, ikke din. Kort møte (2 sekunder !) og så vekk fra hverandre igjen – IKKE dra i bandet – lokk hundene vekk med slakt band. Kort møte før stresset stiger på grunn av tettheten. Gjør det heller flere ganger. Tiden kan økes etterhvert, men ikke overdriv.

De som har tispa kan også stå rolig på litt avstand av andre hunder og lavt rose henne for å kikke på dem. (endring av assossiering).

Denne tispa vil fint kunne bli sosial med andre om hun får tid på seg, men det er viktig å være nøye på at ingenting «glipper» så hun kommer i bråk med noen, da må dere starte på nytt, og skjer det flere ganger blir det verre og verre. Bare vær nøye med det, så går resten antagelig ganske greit.

Din hund trenger også sosial trening, siden den har slik overdreven «underkastelse», så du kunne også med hell gå tur med andre hunder også, og la henne få mere sosial omgang med snille, rolige hunder, valper og alt mulig. At hun nå endrer seg har bare med det å gjøre at hun nærmer seg en alder hvor de får litt mere selvsikkerhet, og tør å være på en annen måte. derfor er det viktig at hun får mye sosial omgang og bedre sosial kompetanse før hun blir voksen. Det bør du nok legge en del arbeid i.

Det hadde vært best om dere kunne fått litt hjelp av noen som kan disse teknikkene, så hvis dere vil prøve det, kan jeg godt hjelpe til med å se om det er noen i deres område som kunne hjelpe til med denne sosialiserings-prosessen.

Jeg anbefaler også Bach´s blomsterekstrakter for å bearbeide tispas traumer fra tidligere. Det kan være en skikkelig god hjelp.

Vil dere ha noe mere hjelp til disse tingene, så kontakt meg privat.

Turid Rugaas