Agresiv liten hund…???

Hei Turid!!

Vi er heldige eiere av en jack russell terrier.
Han har akkurat fylt 12mnd.
Han er vår første hund. Men vi har lest mye om hund. Har godt valpekurs + 2 lydighetskurs. Selv har jeg akkurat vært på kurs (klikker) med Morten, så nå skal vi legge sjela i for å «få oss en klikker-hund». Så vi prøver……!!
Har ei jente på nå 3 år. Hun var litt over 2 når vi fikk hunden. Det har godt kjempe fint. Hun har aldrig fått lov til å bære el på andre måter «plage» han. De er bestevenner og hun kan til og med ta mat + godbiter fra han uten reaksjon.
Han har alltid likt barn godt (alt som rører seg forrøvrig!)
Men: så har vi blitt godkjent som besøkshjem for ei jente på 3år. Første gangen de (hun+mor) kom på besøk så kom di inn og hunden ville hilse, jenta satte da i hyl og prøvde å «klatre» opp på sin mor….da ble hunden meget agresiv, glefset ….vi satte han da i buret sitt(ikke som straff). Siden har han lgt denne jenta for hat, vi har nå begynt å trene både bikkja+jente. Først går dattern vår bort til buret. Sitter han rolig så klikker jeg og dattern min gir godbit….etter mye overtaling og forsikring om at hunden ikke kommer ut, så har jeg også fått trent slik med jenta. Vi har kommet så langt at han kan gå løs blant jentene, men den andre jenta må ikke SE på han…..???
Hvorfor oppfører han seg slik, og hva burde jeg gjøre….???

En ting til er hans omgang med hunder: han har alltid vært «brå» med andre hunder meget hoppete + leken. Men her om dagen så skulle han hilse på ei boxer tispe(begge gikkløse) da gikk han til angrep på henne….?????
Hva skjer med god gutten vår…????
Han er (har aldrig vært) flink til å tyde andre hunders kroppsspråk, selv når de begynner å bli lei av maset hans og små knurrer, glefser så gir han seg ikke…???
Kan dette ha sammenheng med at oppdretter stadig kjeftet på hundemoren når hundemoren tok valpene sine…..??? Hundemoren har vel alltid en grunn til å irettesette valpene sine(el. bør man som oppdretter gripe inn..??) Han bodde hos tispa til
han var 12uker.

Takker så mye for svar, da han begynner å forvirre meg!!!
(ps! Ønsker ikke å kastrere han om det kan ungås.)

Mange hilsen Eliza

Svar fra Turid Rugaas

Han ble skremt da hun kom første gangen, og det første møtet er VELDIG viktig. Han er nå på vakt hele tiden. Det første møtet burde nok vært bedre planlagt, så det hadde gått litt roligere for seg.

Ingen skal gå bort til buret, det vil bare skremme mere. Han har ingen flukt-mulighet, og det er noe av det verste som kan skje. Å gå mot en hund, spesiewlt i bur eller band, er truende, og å se direkte på en hund er truende, bøye seg fram mot hunden er truende….. Har du lest boka mi om dempende signaler ? Finns på Canis. Les den og prøv å bruke signalene, og få ungene til å bruke em. De skal lære seg å ikke gå mot, se på osv, men snu seg vekk, se vekk osv.

Lag en barriere av f.eks. en grind i døråpning, så han har plass å bevege seg på den ene siden, mens ungene er på den andre. Skal avstand så han kan føle seg trygg, det må bli helt opp til hunden hvor fort dette skal gå. Han må ikke presses, da kan det hende det aldri går over.

Skriking fra en unge kan være skikkelig skremmende for en hund, pluss alle de andre høye lydene unger ofte kommer med.

Ikke bruk klikker på dette problemet, dere risikerer bare å klikke på feil atferd (sitte eller stå, eller føle seg skremt.)

Bare la ham få tid på seg og følg de retningslinjene jeg har skissert opp, så regner jeg med at det retter seg eover tid. Men les hunden og hjelp ham ut av alle situasjoner hvor han demper.

Gå små turer sammen med hund og barn. Ha hyggelige stunder sammen, hvor du har kontroll på hunden (i band på den ene siden av deg, ungene på den andre siden, eller sittende ved bordet, hvor de ikke ser på og virker truende.) Sittende der må de gjerne gi ham en godbit uten å se på ham.

Frykt må en ta på alvor, og det finns INGEN annen måte enn å sørgew for at de ikke blir skremt, og at en deretter kan i små-små skritt nærmer seg det som er farlig.

Turid Rugaas