Hej Runar.
Jeg syntes det er et interessant emne vedr. de hunde der reagerer mod aggression ved at udøve aggression, hvordan finder man ud af hvilke hunde det er ? er det kamphunde eller hyr. Er der skrevet nogle bøger vedr. dette ? eller har du måske skrevet nogle artikler.
Hvornår kommer du ellers til danmark, nærmere København og holder foredrag, som er for offentligheden ?
tak for dine gode og spændende svar.
hilsen Karin

Svar fra Runar Næss

Hei Karin,

disse ulike reaksjonsmønstre er gjerne å finne i rasens bakgrunn og opprinnelige arbeidsområde. Rasekunnskap er m.a.o. det vesentlige her, og det kan man finne i mange bøker om hunderaser. Åsa Ahlbom har en utmerket bok på norsk som heter nettopp «Rasekunnskap» og som kan kjøpes hos Canis.
Det behøver ikke bare være kamphunder som reagerer på denne måten, selv om det er en (1) av gruppene som ofte svarer med aggresjon.
Hunder som er avlet for å jobbe selvstendig, jakte og avlive byttet selv, gjete okser og kuer osv. må nødvendigvis ha en stor grad av mental hardhet for å utføre sin jobb. En terrier som skal inn i hiet til en grevling (el. rotter) å avlive den kan ikke trekke seg når den blir møtt med aggresjon. Grevling/rotter er ekstremt aggressive i forsvar, og hunden må følgelig svare på aggresjon med ENDA MER aggresjon for å få overtaket og vinne kampen. De som ikke gjorde det ble av naturlige grunner (død) ikke med i det videre avlsarbeidet.

Opprinnelige arbeidsoppgaver er altså en (1) ting vi må se på – arbeids METODER er en annen ting. Jobbet hunden i flokk eller alene? De som jobbet alene er mindre disponert for å søke kontakt med eieren som en «belønning», mens de som jobbet i flokk har større behov for sosialt samvær, samarbeid, trygghet i flokken osv., og responderer følgelig bedre på sosialt samvær som «belønning».
Men dette gjelder også andre veien! De hunderaser som ikke er så avhengig av sosialt samvær responderer heller ikke særlig på sosial avstraffelse. De er mindre «følsomme» for eierens sinnsstemning, siden dette i mindre grad påvirker deres «jobb» – de jobber jo uansett alene, uten eieren, «so who cares» 😉
Kombinasjonen med lite sosiale behov og mye aggresjon (f.eks terriere, Riesen, Rottweiler, m.fl.) må således trenes og behandles helt annerledes enn en rase som har store sosiale behov og mindre aggresjon.
F.eks. var Rhodesian Ridgeback laget for å jakte løver i Afrika. Til dette høres ut som de kan trenge mye aggresjon, men saken er at selv om de jaktet i store flokker (sosialt) skulle de ikke angripe løven, bare stille den til jegeren kom (igjen sosialt) – og altså hele tiden vike/trekke seg fra (løvens) aggresjon for ikke selv å bli skadet.

Så har vi selvfølgelig det faktum at mange av de ulike arbeidshundene OGSÅ hadde som oppgave å vokte gård og familie (særlig på natten). Da får vi inn elementer av vaktsomhet som kan skape et forvirrende bilde av hundens egenskaper og ofte missforståelser om hundens egentlige psyke (typisk Schæfer). Så i det hele tatt – rasekunnskap er meget viktig i hundetrening!

>Hvornår kommer du ellers til danmark, nærmere København og holder >foredrag, som er for offentligheden ?

Blir jeg invitert, så kommer jeg med en gang 😉
Men jeg har dessverre ikke noget booket i Danmark for nærmeste framtid.

MVH
Runar Næss