Hei!
Jeg er ei jente på 18 som har 3 akitaer.
2 hjemme,og den tredje som er hos en kamerat.
Grunnen til at tredjemann(som er ei tispe)
ikke kan være hos meg er hennes kamplyst.
Jeg kjøpte henne hos en mann i nærområdet for litt over 2 år siden.Da hadde jeg en hann på 4 år.
Hundene var venner helt til tispa,Keela,passerte året.Hun begynte og vise aggressivitet oftere og oftere.Jeg måtte daglig skille dem i blodig slagsmål.Uansett hvor.Og det var ALLTID hun som begynte…
Allerede når hun var 4 mndr.merket jeg hennes temprament,og egoistiske vesen.
Jeg jobbet på en gård,og tok henne med meg for å venne henne til andre dyr.Det var 3 hunder på den gården.Den ene,en stor St.Bernard tispå på 9 år.
Som St.Bernarden pleide,kom hun buksende mot meg og skulle hilse.Keela flekket tenner og sirkulerte rundt meg…Vera fikk ikke nærme seg!
Men hun SKULLE hilse.Så det resulterte med at Keela hoppet opp,med labbene på Veras rygg og knurret/snerret meget høyt.Illsint.Så jaget hun Vera bort..heelt hjem.
Jeg ble sjokkert.»Fy for en hund..»tenkte jeg..
Og det ble ikke bedre..
Hund nummer 2 på gården,en blanding av schæfer og labrador,på 2 år.
Kom å ville hilse..men ingen skulle få komme her og komme her,mente vel Keela.
Hun snerret og sirkulerte rundt Mira,som lå og blottet magen.
Keela dultet borti henne for å understreke sin dominans.Mira «tisset på seg»..
Keela snudde ryggen til og kom mot meg(som sto og betraktet det hele)Mira reiste seg i bakgrunnen.
Da var Keela straks tilbake og snerret!!!
Sånn har hun vert alltid,men nå er hun verre..
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre??!
Han som nå har henne har også en bl.hund.
Spinkel og liten,kastrert hannhund.
I begynnelsen gikk det bra med dem…fordi hannen underkasta seg fra dag 1.Men nå nytter ikke det.Hun tar ham for minste filleting…
Senest forrige helg når jeg skulle besøke kameraten min så hadde Keela «ommøblert»hele ansiktet på den stakkars hannen!
Hele snuten var blodig,og han kunne ikke åpne noen av øynene pga hevelse og dype sår.
Hun er jo sosialisert fra hun var liten..med ALLE dyr!Hva er det med henne?
Hun er så snill med mennesker..og elsker barn,en drøm ellers.
Men når det gjelder akkurat dette er hun EKSTREM.
Som om hun var en opplært kamphund.
En annen ting er at..Hun tar valper!!!!
Hun bruker ikke å hilse,det driter hun i..Hun bare glefser tak og kaster dem i lufta.Og store hannhunder er ingen hindring..hun gir seg ikke!Jeg kunne ikke engan slippe henne med nabohunden(en stor rottweilerhann)da jeg prøvde det føk hun rett i trynet på`n..
Hjelp……