Hei og takk for tidligere svar!
Vår storpuddelhann på 9 måneder er hverdagslydig etter oppdragelse med positiv forsterkning og noe klikkertrening, og en veldig hyggelig hund for det meste. Trives best i selskap med oss og er en naturlig del av familien. Mosjoneres/er med på turer av varierende lengde (30 min-1 1/2 time på hovedturen)stort sett daglig, og får bruke hodet sitt på kosedyrgjemsel og kontakttrening m.m. Han er alene 4-8 timer på hverdager og ser ut til å trives med det.
Noen av tingene vi lurer på:
På turer har han «anfall» der han biter/røsker i båndet og ønsker drakamp (vi har aldri dra-lek, pinnelek e.l.) Vi står i ro, ser ikke på ham og venter og venter…..og venter mens han røsker og bjeffeknurrer seg ferdig, men det blir jo en kamp selv om vi står stille? Vi kjefter ikke, men gir ham oppmerksomhet (kontakt/kos) når han slipper båndet. Er dette en OK måte å takle dette på?
Han rir på far, sønn (9) og datter (5), men ikke mor. Vi skyver ham rolig ned (kun ignorering hjelper ikke her, han hopper gjerne på bakfra…), men må av og til med den minste være mer brå for å fjerne ham og også bruke stemmen. Noen tips for å gjøre ham klar over at han ikke får ri på mennesker?
Vi går på hundeklubbens miljøtreninger for sosialiseringens del og holder oss stort sett litt i utkanten hvis han er veldig ukonsentrert og trener kontakt. Han får ikke hilse på de andre hundene (prinsipp på treningen; det trenes stort sett lydighet). Er dette OK i denne fasen, eller skal vi tilby ham noe annet?
Har du forslag til gode aktiviteter for en hormonherjet hund? Den voldsomme hilsingen, smånappingen og labbebruken håper vi gir seg av seg selv, vi prøver så langt det er praktisk gjennomførbart å ignorere napping og labber og gir oppmerksomhet (kontakt/kos/godbit) på «alle beina på bakken».

Takknemlig for innspill!!

Svar fra Turid Rugaas

Dere høres fornuftige nok ut, men jeg må tilstå at jeg reagerer på¨de lange turene med så ung hund. Riingen og herjingen med bandet er ganske typiske symptom på for høyt stress, og det kan komme av for lange turer i for ung alder. En halv time, ja, det kan jeg gå med på, men 1,5 times turer bør ikke skje ofte med en så ung hund. Øk litt mere gradvis til voksen alder, det er best. Det kan være litt hormoner også, men unge hunder blir mest stresset av for store krav og for lange turer og treningsøkter. De trenger en del fysisk trening, men ikke mengder. Turer, litt forhindringer (gå rundt, opp på, under, slalåm osv – bruk det som finns – stubber, trær, bøtter, og alt mulig annet. Kan med fordel lages hjemme i hagen). Nesebruk – spor og søke ting. Dropp en del av lydighetstreningen – har dere vært gjennom de viktigste (for dere) øvelsene,) så ville jeg bare repetere det et poar minutter dann og vann, og heller gjøre litt morsommere og mere fysisk betonte ting så lenge han er unghund.

Er hunder samlet, så skal han selvfølgelig få hilse på dem ! Hunder er mest av alt interessert i andre hunder, og bør treffe dem ofte for å bli sosiale og flinke i omgang med andre hunder. I denne aldersperioden er kanskje dette det aller viktigste. Jeg ville absolutt ikke gått på et kurs hvor de bare trener lydighet med en så ung hund, og ikke tar vare på den sosiale delen. Finn heller noen andre hunder å gå på tur sammen med, det er den beste treningen for ham nå.

Riingen takler dere ved rolig å ta ham vekk, og holde ham i band så han ikke får det til. Ingen kjefting eller lign. – Biting i bandet kan dere takle ved at når han begynner, så holder dere handa med en godbit over nesa hans til han setter seg (ikke si noe !). Hold handa der i 3-5 sekunder før han får godbiten. Da har de som regel glemt hva de holdt på med. Ikke gi godbiten med en gang han seter seg, da får dere fort lært hunden å bite bandet for å sette seg og få godbit.

Men dere må gjøre noe med stressnivået hans også, ikke bare gjøre disse tingen fpr å stoppe riing og biting. Begge deler er et utslag av stress, og vil ikke bli borte før dere har fått stresset ned.

Turid Rugaas