Hei, og godt nytt år!
Har et spørsmål angående din oppfatning av stressfenomener hos hunder: Det er ikke til å unngå å forstå at du mener at folk generelt sett «skrur opp» sine hunder altfor mye gjennom lek, turgåing, mosjonering osv.
Jeg ser logikken i dette gjennom dine svar, du ber folk skru ned fire-fem hakk, spesielt når det gjelder voldsom lek, eller å skape situasjoner som gjør hunden/valpen sprekkferdig av adrenalin og forventning.
Men hva med bentygging, spise griseører og annet tygge-snask i forhold til stress?
Satt her om kvelden med valpen min (6 mnd)i sofaen, og hun gnagde intenst på et svor-ben som jeg satt og holdt. Mens vi satt der funderte jeg på hva som foregikk inni hodet hennes…hun så helt tom ut i blikket, og så ut til å slappe godt av…Dette er noe hun liker godt, og vi har som regel en slik kose-stund på kveldene. Men etter en stund kan det hende hun begynner å bli litt urolig, pese med halvåpen munn, reise seg opp og virkelig «ta av» med gnagingen.
Kan det være slik at hun bare tilsynelatende har godt av disse stundene og egentlig blir stresset? Er det lurt av meg å fortsette med
disse stundene regelmessig? De har jo en betydelig sosial faktor også, da…Du snakker om at hunder har godt av å være i ro noen timer av gangen uten å gjøre noen ting…Hva syns du?
Hilsen Matmor