Heisan!’
Kan du fortelle litt om alaskan husky?
Jeg var på Svaldbard forleden uke (som turist) og fikk da anledningen å møte denne rasen i et trekkhuind miljø. Det var artig, og jeg ble forbauset over hvor vennlige hundene var både med fremmede mennsker og de andre hundene. Det er ikke det jeg har møtt i trekkhund miljøer med andre trekk raser? Stemmer det at de har et mer vennlig gemytt. De på det turist stedet fortalte de ikkelot hundene trekke langt før de hvilte. Og at de ofte fikk en hviledag i mellom økter. Orker de (den rasen) ikke mye?

Hvordan er de sosialt med andre hunder av andre raser? Kan de egne seg som familiehund (med hunder og barn) om de får trekke? Utseendemessig var de helt forskjellige. Hvordan er deres jaktinstinkt i forhold til andre trekkhunder?

Og så lurte jeg på….hvordan bygger man opp et godt span? Hvordan plukker man frem en leder? og har de andre i rekken en spesiel funksjon i forhold til hverandre?

Mange spørsmål…håper det er ok…Jeg er helt i ekstase enda etter turen, En svaldbardtur kan anbefales på det varmeste (og det var ikke engang så veldig kaldt om man kler seg!!)

Og så ville jeg si at jeg savner veldig dine sider «1000 tips»!! Jeg lærte masse men husker ikke alt (brukte det som leksikon) Kommer de tilbake noen gang? Er det noen sted man kan få tilgang til arkiver?

Svar fra Jan Vidar Dahle

Alaskan husky er stort sett enerådende blant hundkjørere i dag. De «tradisjonelle» rasene, så som grønlandshund, alskan malamute og siberian husky er i all hovedsak utstillingsavlede raser ut det nivået hundekjørere forventer. Disse er altså raser basert på noen hunder som i tidligere tider ble brukt som trekkhunder av inuiter og indianere (selv om indianerne og inuitene selv kun avlet på bruksegenskaper, ikke på ytre kjennetegn.) Noen få gamle raseentusiaster stiller fortsatt i løp, og må da som regel finne seg i å komme sist. Selv har jeg hatt både grønlandshund, malamute og sibirsk husky, fordi jeg en gang trodde det var dette som var ordentlige polarhunder. Jeg visste jo ikke at raseavl ikke hadde noe med polarfolkenes hundehold å gjøre. Sjokket var stort da jeg for første gang fikk se hva virkelig gode trekkhunder presterer, og hvor mye hyggeligere de er å ha med å gjøre.

Alaskan husky er en blandingshund, hvor gode trekkhunder pares med gode trekkhunder, uten hensyn til andre ting enn dette. Det var indianerne i Alaska som avlet den fram ved å blande egne polarhunder med gode trekkhunder etter gullrushet i Alaska. Indianerne kom inn fra bushen og gjorde rent bord i alle hundeløp på 1950- og 60-tallet. Indianerne visste knapt hva en kennelklubb var for noe, og vurderte kun hunder ut fra hva de dugde til. Siden da har raseavlen (egentlig utstillingsbasert avl på ytre kjennetegn) så å si forsvunnet fra hundekjørermiljøene. Mange alaskan huskies ligner litt på siberian huskies, mens andre er så oppblandet med mynder og jakthunder at de ser mer «houndy» ut.

Alaskan husky er verdens mest utholdende pattedyr, hevder noen. Den har i alle fall ikke sin make blant hunder. Den løper raskere i selen enn andre hunder, særlig når distansene blir lengre (på helt korte sprintløp kan stående fuglehunder være vel så raske). Alaskan husky har sterke poter og som regel god nok pels til å sove rett på snøen. Langdistansekjørere (slike som jeg) trener hundene 15 – 25 mil i uka foran sleden. Når hundene brukes mye trenger de to til tre hviledager i uka, som regel.

Den som ønsker en alaskan husky bør oppsøke en hundekjører, hjelpe til litt på kennelen, bli med på noen turer, og – legge seg følgende på minne: Blir du hektet på sledehundkjøring blir det ikke plass til mye annet i livet ditt. Dette er en livsstil som tar all tid og alle penger, all energi og alt du kan mobilisere av følelser. Du må elske hunder!!! Og før du fylles av glansbilder av susende spann over hvite vidder bør du tenke gjennom at glansbildet er frukten av tusener av arbeidstimer, møkkplukking og høsttrening på sølete skogsbilveier osv.. Hundekjøring er en helårsbeskjeftigelse.

Alaskan huskies som vokser opp som familiehunder blir gode til dette. De er lettlærte og har stabilt og vennlig gemytt. Atferdsvansker er det ikke plass til i et hundespann, så enten må atferden avlæres eller så må hunden bort. Dette høres brutalt ut, men betyr at alaskan huskies skånes for mange av de svakhetene rasehunder sliter med (arvelige lidelser, aggresjon mot andre hunder, nervøsitet osv.).

Alaskan huskies som trenes gradvis opp kan trekke en slede 20 mil i døgnet i to uker. Som familiehund trenger den derimot ikke mer mosjon enn det andre spreke hunder har behov for.

Jan Vidar Dahle