hei!
jeg har lest boken din med stor interesse, faktisk reagerte hunden min, en liten dvergpuddel på 5 år, veldig bra på dette da vi kom opp i en stressende situasjon.

men til problemet:
vi fikk han da han var 4 måneder gammel, da var han vant med å være alene hjemme i huset til oppdretteren, men sammen med hele hundeflokken.
da vi kjøpte han anbefalte hun oss å ha han i et reisebur. etter hvert så vi at han ble stresset av synet av buret og vi prøvde å ha han løs i huset. men han roet seg ikke og da vi spurte oppdretteren om råd sa hun at vi skulle sette han inn i buret igjen. «det kommer til å gå over». men den gang ei.. nå er han 5 år, vi kan ikke forlate han uten at han syter, skjelver og bjeffer, og når vi kommer hjem er teppet fult i sikkel.
det er ikke altid like moro å gå fra han..

jeg leste svaret ditt nedenfor, men tenkte jeg måtte prøve jeg å!!
vi jobber skift og går på skole i hverdagen slik at han må være hjemme alen i ca. 5-6 timer. dette er kanskje mye, men vi har ikke noe bedre å gi. håper på gode råd slik at vi kanskje kan få en litt mer «stressfri dag»!!!

hilsen
wibeke

Svar fra Turid Rugaas

Hvis han har vært så redd så lenge, så må du regne med å gjøre helt andre ting for å få ham til å tåle å være alene hjemme. Stakkars hund. Tenk å være redd mange timer hver dag. Selvfølgelig går ikke slike ting over av seg selv.

Hva som er det helt riktige å gjøre i denne situasjonen er jeg ikke sikker på, det beste ville egentlig vært om du kunne hatt en privattime med noen som kan hjelpe deg å finne ut av det.

Punkt nr. 1 – han må ut av det buret. Ødelegger han ting når han er alene, så har han det så ille at da må du finne noen alternativer for en kort periode, enten noen som kan passe ham når du er borte, eller ha ham på daghjem, hvis det er noen som driver noe sånt der du er. Han må i allefall ut av den situasjonen han er i.

Så kan en begynne forsiktig og gradvis å lære ham å være alene hjemme, og siden han har vært så redd så lenge, så vil den første delen av treningen ta tid, men når det løsner, så går det ofte greit.

Finn ut om det er noen i nærmiljøet – pensjonister eller andre hjemmeværende, som kunne tenkew seg en hundepasser-jobb på dagen en periode. Bruk tids på å la ham bli kjent med dem, og slik at du ser om de er snille og hensynsfulle mot ham.

Ønsker du litt hjelp så si ifra.

Turid Rugaas