Vi har en 3 år gammel hannhund som er flink til å være hjemme alene når vi er på jobb, ødelagger aldri noe osv.
Ilf. naboer er han rolig og lunter av og til lit rundt i leiligheten som han har fri tilgang til samt at han har sitt eget bur som står åpent, friskt vann i skåla (mat får han om kvelden – etter råd fra vet. slik at han får tømt seg når vi er ute om morningen før vi drar på jobb.)
Vi pleier å trekke fra gardiner osv. slik at han kan se ut på gata / parkeringsplassen foran huset osv.
Jeg har merket meg at når jeg kommer hjem står han som regel i vunduet og titter ut – og springer så til døra for å møte meg.
Da er han så «lykkelig» med hopp og sprett og mye kos i kroppen, for så å hente leka si og stille seg opp foran døra.
Det første jeg har pleid å gjøre er å ta han ut slik at han får gjøre seg ren for så å ta en laaang tur både i band og fritt løp på egnet område.
Men, må si at jeg av og til lurer litt pga. at han er så «overlykkelig» når vi kommer, et det fordi vi kommer tilbake el. er det fordi han vet at nå blir det tur ?
Kan det være greit å bryte rutiner med tur av og til for å ikke skape forventningsrutiner hos hunden eller tenker jeg feil når jeg tror at dette kan bli stress i gutten min sitt sinn (kropp)?
Dette ble langt men det er ikke så lett å forklare det kortere !
Ps. kan du anbefale bruk av sele istendenfor halsbånd og da mener jeg ikke slik kalt drasels for å hindre at hunden drar – de har jeg ingen tro på ?