heisann Gry.

Vi har en blanding på 21 mnd, og en jack russell terrier tispe på snart 6 mnd. blandingen er godt vant med å være alene hjemme, og er vant til å være alene hele arbeidsdager. det siste halvåret har jeg jobbet hjemmefra, derfor har vi ikke hatt det travelt med å lære minstejenta med å være alene hjemme.
vi har tatt små steg, og var kommet opp i 1 1/2 time da problemene startet. (vi har bestandig på videoopptak) vi gir begge hundene noe utrolig godt når vi drar (eks griseøre med leverpostei) denne gangen da det startet hadde vi hatt henne i buret (hun er burvant ja) og da startet hun å ule etter en halv time (hun har aldri ult før), vi kom hjem etter en time. de andre gangene vi har vært borte så har hun vært mest opptatt av godbiten, sovet litt, vært litt urolig, og av og til småpiping.
Nå ser vi på videoopptakene at hun begynner å ule etter en halvtime ca, når hun mister interessen for godbiten setter det i gang.
hva kommer dette av? trodde det verste/meste var gjort når man var kommet opp i 1 1/2 t – 2 timer? skal vi begynne på nytt, og er det lurt med godbit når vi er borte, og kanskje tur/trening før vi drar?
nå virker det som om hun har fått mindre terskel for å ule og, for i natt så ulte hun da vi ikke stod opp med henne for å ta henne med ut på do.

Svar fra Gry Løberg

Hei
årsaken til separasjonsproblemer kan være veldig mye forskjellig. (Jeg har skrevet noe her http://www.manimal.no/Artikler/Separasjonsproblemer.pdf)

Det er genetiske forutsetninger, når valpen ble avvendt, når den ble solgt, hvor godt sosialisert den er, har den hatt en traumatisk oplevelse, endringer i rutiner hjemme (eier endrer arbeidstid, eller begynner å jobbe), noen i familien flytter ut, familien flytter, noen er syk osv.

Det er altså mange ting som kan være en årsak eller en utløsende faktor for separasjonsproblemer. Når det er sakt vil også det som ser ut som et separasjonsangst ikke nødvendigvis være det. Det kan være andre faktorer i miljøet som gjør at hunden viser klassiske tegn på separasjonsangst, men så kan det være andre ting. derfor skiller man mellom separasjonsangst som er hypertilknytning til eier, og separasjonsproblemer som kommer av andre årsaker.

Ofte vil en hund som er redd vil blir reddere for hver gang den blir redd. Derfor kan et separasjonsproblem blir sterkere og sterkere med tiden, og det kan også bli mer omfattende. Hunder som i begynnelsen uler, kan f.eks også begynne å ødelegge eller tisse inne.

Akkurat hva som må gjøre i det enkelte tilfellet kan være veldig forskjellig, men en ting er ofte felles. Det er at hunden gradvis må tilvennes å være alene hjemme. Dette har dere allerede gjort uten å lykkes, derfor vil det være viktig å kartlegge problemet og utviklingen av det slik at en kan finne de andre tiltakene en kan sette inn.

De tiltakene du nevner er mulige tiltak, sysselsett hunden med noe (f.eks. noe å gnage på når dere går), en god tur og et godt måltid mat osv. Dette er tiltak som ikke skader, men det er heller ikke sikkert at de vil hjelpe akkurat dere. Du kan forsøke med DAP, men det gir resultater med rett trening, så DAP alene trenger ikke å gi noen endringer på problemet.

Jeg vil anbefale å ta kontakt med en atferdskonsulent for å få konkrete råd om de tiltakene du bør sette inn.

Ta gjerne kontakt om du vil ha tips til atferdskonsulent

Vennlig hilsen
Gry Løberg

www.manimal.no