ALTFOR glad.

Hei Turid!

Jeg har en flott ung hunde-tenåring hjemme!
Men så har jeg et spørsmål jeg virkelig håper jeg får svar på :

Når vi er ute og går turer, og da tenker jeg nå på steder han kan gå løs, stormer han bort til andre/møtende hunder i vill glede. Han viser klare tegn, setter seg ned og slikker den andre hunden i munnviken, snur hodet til sidene osv.

Vi har aldri hatt noen negative opplevelser med andre hunder, og dette syns jeg blir enda mer viktig nå som han er tenåring og han stadig vil teste grensene.

Innkalling er han veldig flink til….sålenge det ikke er andre hunder i nærheten.
Jeg forstår godt at andre hundeeiere ikke alltid syns det er så morsomt med en hund som kommer stormende mot dem.
Jeg har sluttet å rope på ham i disse situasjonene da jeg vet at han ikke vil komme. Istedet har jeg snudd og løpt motsatt vei…da kommer han løpende,jeg roser, gir godbit og tar ham i bånd. Men jeg syns denne måten er litt feil også… da får han på en måte «straff» for å komme til meg (må i bånd+ at han blir hindret i å leke).
Hva skal jeg gjøre da?
Syns det er viktig at han ikke stormer mot hunder, en dag kan det jo smelle, og da vil jeg gjerne være oppe i situasjonen slik at han ikke må løse det problemet selv….
Vil at han skal føle at jeg har kontrollen i situasjonene.
Det kan jo også være mange andre grunner til at det ikke passer at han hilser og jeg vil bestemme hvem og når han evt. skal hilse på noen.
Han tilhører en rase som lett kan bli kranglete mot andre hunder, og jeg har jobbet hardt og mye med ham for å få ham så livsglad og leken mot alt og alle han møter.
Så egentlig er ikke HAN problemet, men heller hvordan JEG skal løse dette?

Må jeg ha ham i bånd hele tiden?
Eventuelt slippe ham hvis jeg møter en hund som eieren sier ok til?
Og hva gjør jeg hvis min hund går i langline og vi møter en løs hund som kommer bort til oss og den andre eieren ikke får ropt den til seg?

Dette opptar stor tid i hjernen min for tiden, og jeg vil så gjerne gjøre det riktige?
Jeg trener litt innkalling på hver tur vi går, og sålenge vi er alene eller med kjente hundevenner, kommer han som et lyn. Men på tur med ukjente, møtende hunder…løper han bare rett bort, setter seg ned på rompa, snur hodet, slikker seg rundt munnen og munnviken til den andre hunden…og så vil han LEKE!

Har du noen gode råd til oss, Turid??

Svar fra Turid Rugaas

Oppførselen hans er typisk unghund, med andre ord, og det vet de andre hundene også. Han får nok en korreks en dag, men det skal du ikke være så redd for, det lærer han som regel bare av.

Jeg tror du må gjøre flere ting her for å hjelpe ham til å bli voksen og oppføre seg litt mere voksent.

Ikke tenk på at du skal bestemme i alle situasjoner og ha kontrollen. Det der er faktisk hunder mye flinkere til.

Det du kan og bør gjøre er 1) å gå litt mere med ham i band der dere kan treffe hunder, og bare holde igjen når han ønsker å løpe bort til alt han møter. Han må dessverre lære at det kan han ikke.
2) finn noen å gå tur sammen med – det er helt annerledes enn å møte noen. Gå litt i band først, til de har blitt kjent og har sett på hverandre, og slipp dem så, ganske nær hverandre, så du ikke får den rusingen mot hverandre. Det er den som starter bråk.
3) treffer du noen som vil la hundene treffes og leke, så sørg for at de slippes så nær hverandre (1-2 meter) at det ikke blir noen rushing. Jeg lar dem som regel kikke litt på hverandre først også.

4) kommer noen løpende når du har din i band, så bare slakk av bandet og slapp av, det går som regel helt utmerket. Slipp bandet om nødvendig.

Hunden din høres helt fin ut, han trenger bare litt hjelp til å bli voksen, og få litt mere ro over møte-situasjonene.

Turid Rugaas