Hei

Jeg sender inn dette spm for noen bekjente av meg. Håper dere kan hjelpe.Jeg har en amstaff tispe på ca 1,5 år. Nylig har jeg vært på et dressur-kurs med henne. Hun har truffet flere hunder før som hun har fått lekt sammen med i løs tilstand. Hun reagerer bestandig med opphisselse når vi treffer på andre hunder (drar i båndet, bjeffing, litt knurring).
Den første kvelden vi kom til kurset var det en Labrador tispe på 9 mnd som hadde kommet seg løs, den kom løpende rett opp til amstaffen og meg. Jeg ble redd for at noe alvorlig skulle skje, så jeg løftet amstaffen høyt opp i armene. Labradoren ble stående å hoppe litt oppover meg før eieren kom og hentet den. Dette hendte nesten med en gang etter at jeg hadde tatt amstaffen ut av bilen, og hun var veldig stresset pga flere hunder rundt omkring.
I løpet av kurset visste hun stor fremgang med å gå pent, dekk, bli sittende og bli liggende. Men det ble hele tiden brukt bånd på henne.
En kveld på kurset gikk halsbåndet til amstaffen av, og hun løp bort til en Berner Sennen valp. Berner Sennen valpen lå helt rolig og de snuste bare litt på hverandre.
En annen kveld på kurset lå hun i bilen sammen med vår andre hund, og bakluka var åpen. Labradoren med eier kom gående forbi bilen, og amstaffen reagerte med å hoppe ut med agressiv adferd mot Labradoren. Hun var festet med bånd i bilen og ble stoppet av det.
Siste kveld på kurset hadde jeg gitt amstaffen sitt komando, da Labradoren igjen hadde kommet seg løs. Den kom løpende rett mot oss, og jeg rykket litt i båndet til hunden min for at hun skulle sitte i ro. Men Labradoren kom rett til oss, og hunden min bet seg fast i øret/hode på den og holdt fast. Labradoren hylte til. Jeg prøvd først å dra i nakken på den, men den reagerte ikke på det. Samtidig kom den ene instruktøren løpende til da han trodde min hund hang fast i halsen på den andre, og sparket det han greide mot halsen på amstaffen flere ganger. Men hun holdt like fast. Det jeg tror som gjorde at hun slapp var at jeg dro bakfotene hennes fra hverandre. Da hun slapp ble hun lagt bakover på rygg og roet ned. Labradoren var like spretten etterpå, men måtte sy noen sting på øret.

Jeg har prøvd å analysere situasjonen. I løpet av kurset fikk hun også løpetid. Mener at den hendelsen som skjedde første dagen kan ha gjort at hunden min så på Labradoren som en veldig farlig hund. Det kan forklare at det ikke foregikk ett hilserituale før dette skjedde. Men det at hun hang helt fast er skremmende, og at det ikke var noen bitehemning. Hvor stor sjanse er det for at noe slikt kan skje igjen?
Og har hun ikke bitehemning?

Jeg/vi har også en hund til (Grå elghund) og de går gått sammen, og vi har også 2 barn (2 år og 8 mnd). Vi har også mye omgang med barn. Det er derfor viktig for oss å få ekspert råd når det gjelder denne saken. Tør vi fortsette å ha denne hunden?
Hun er veldig grei ellers. Har vært tålmodig med det eldste barnet vårt som er 2 år. Vi går bestandig i mellom når barnet prøver å være hardhendt. Hun er veldig snar til å begynne å slikke i ansiktet på barnet vårt.
Hun har ved tre anledninger reagert med bjeffing/knurring på fremmede mennesker. Ved to anledninger satt de foroverbøyd på en sten/asfaltkant. Den tredje hadde på seg oljehyre, og hunden viste redsel for denne personen. Ellers er hun vanligvis kontaktsøkende til de som kommer på besøk.

Hva burde vi gjøre?

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Beklager at det har tatt meg så lang tid å svare. Det er vanskelig å si noe veldig bestemt om hunden din. I utgangpunktet tror jeg ikke det er noen grunn til å frykte at hunden skal vise samme atferd overfor folk som den gjorde overfor den omtalte labradoren. Det går tretten på dusinet av hunder som er sint på andre hunder, men som er helt ok med folk. Hvorvidt hunden din har bitehemming eller ei skal være usagt, men det er ikke uvanlig at hunden tar tak i hverandre i en slåsskamp. Uten å være fordomsfull i forhold amstaff skal en ikke glemme at dette er hunder som ihvertfall tidligere var avlet til å sloss. Det er derfor ikke utenkelig at disse kan ha et relativt høyt engasjement i slike situasjoner. Det at hunder henger seg fast i ørene på hverandre i en slosskamp skjer innimellom, selv om hunden kanskje er i yngste laget for den type atferd. Det er godt mulig du har rett i at det at den fløy på labradoren har sammenheng med situasjonen hvor du løftet hunden opp. Generelt er det vanskelig å si noe sikkert ut fra en hendelse. Siden du følte at det var nødvendig å løfte hunden da labradoren kom, kan jo det tyde på at du av en eller annen grunn forventet at hunden kunne tenkes å vise en uønsket atferd?
Hvor stor sjansen er for at noe slik skal gjenta seg er umulig å si. Det kan være en engangstilfelle, men det er selvfølgelig viktig å ha i tankene at hunden kan tenkes å bite i en slåsskamp. Det trenger ikke bety at den kommer til å slåss ofte. Det er mange gode grunner til å å holde hunder unna slåsskamper, og det blir selvfølgelig enda viktigere hvis det er sannsynlig at de skal skade den andre hunden.

Når alt dette er sagt er det ikke uvanlig at hunder slåss, og det er heller ikke direkte uvanlig at de av og til må sy noen sting. Hvis hendelsen med labradoren er den eneste uheldige situasjonen du har hatt i forhold til andre hunder, ville jeg forsøkt å ta det rolig og latt hunden hilse på hunder du har tiltro til er snille og rolige (og fortrinnsvis større enn amstaffen). Du kan eventuelt ha den i langline slik at du har bedre kontroll. Hvis du er virkelig skremt kan du selvfølgelig bruke munnkurv på hunden din, men i så fall er det viktig å være sikker på at de hunden du møter er snille.

Det er heller ikke unormalt at hunder i oppveksten knurrer og bjeffer på ting de synes er merkelige. Så lenge hunden din er glad i folk ville jeg ikke hengt meg opp i et par slike hendelser, med mindre de øker i hyppighet.

Lykke til med hunden!
Vennlig hilsen
Mai-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS