Jeg håper at jeg skal få dette her til….
Det skrev jeg da. Og jeg må si at jammen føler jeg at jeg har klart det også! Valpen min runder nå 9 måneder og jeg må si meg skikkelig fornøyd!
Jeg har kombinert bruk av klikker og «ros-ord». Jeg vil at hun skal assosiere ros ord med samme positive forventninger som klikkeren. (Det er dessverre bare stemmen man kan belønne med på avstank i lp-konkurranser vet dere). F.eks. når hunden løper ut i ruta, sier jeg «bra!» og hunden stopper opp og står.Dette blir jo en positiv opplevelse for henne på en helt annen måte enn dersom jeg sier stå…Jeg får oppmerksomhet fra henne fordi hun får ros! Det er slike småting man tenker og klekker ut etterhvert som man driver denne formen for trening. Bare et eksempel.
Ellers så er jeg kjempeglad for at jeg bruker klikker-prinsippene, om å la hunden få tenke selv, LÆRE øvelsene isteden for å lure dem inn. Når hunden har lært dem, riktig nok med positiv forsterker og ved å finne ut av det selv, så har man en hund som kan og som vil, på en helt annen måte enn en hund som er tradisjonelt trent.
Jeg tror også at med tid og stunder (har jo ikke kommet såååå langt) at jeg vil få en hund som jeg kan stole på i større grad, og som ikke minst ønsker å utføre øvelsene i glede, og iver fordi den vil vise at den kan! Og det må jo bare være noe av det største man som hundefører kan oppnå?
Og det er jo også litt smittsomt dette her. De jeg trener med var like meg før – anti-klikkere, og ville lure inn alt. Nå ser de virkningen av dette, og har vært på kurs med instruktører som selv konkurrerer i elitenivå, og ser at det funker. De skjønner prinsippene og prøver å jobbe etter de, selv om ikke mange klikker i ordets forstand 😉 ennå..
Man har kommet langt på vei, når en har skjønt at kontakt er ikke noe man krever av hunden, men noe man opparbeider og gjør seg fortjent til.
Takk for flotte sider, blad og litteratur!
PS: Venter ennå på klikkerbok nr.2 om konkurranse trening 🙂