Hei!
Jeg må si jeg ble ganske engstelig på det svaret du ga om at det er /kan være et utslag av stress at hunden biter seg selv i halen og på labben.Jeg er selv en nybakt og overlykkelig eier av golden tispe som nå er ca 10 uker gammel.Da dette er min første hund,er jeg selvfølgelig livredd for å gjøre ting som hvalpen ikke har godt av.Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg mest mulig inn i hvordan jeg på best mulig måte kan ta vare på og oppdra henne så hun får det godt i livet.dette gjør jeg ved å lese bøker, blader og bl.a. disse sidene.Jeg har også lest boken din «PÅ TALEFOT MED HUNDEN» som jeg forøvrig følte at jeg fikk utrolg mye ut av,og prøver å følge den moralen som du og denne boka står for,nemmelig og trene og lære opp hunden med positive forsterkere og minst mulig negative.Det som gjorde meg engstelig ved svaret ditt på o.v.s- spørsmål er det at min hund «Tuva» også biter seg selv litt i halen og på labben i enkelte situasjoner,men det er utelukkende i situasjoner som jeg(iallefall til nå) har trodd at hun trives i.Når hun leker og for «anfall» av lekelyst og begynner å springe hoppe og leke seg med seg selv,er det av og til at hun løper litt rundt etter halen sin og biter litt etter den.Også når hun ligger på rygg og blir klødd på magen kan hun ofte bite litt løst på labben sin eller fingeren min(her snakker jeg om situsjoner hun selv legger seg på ryggen og helt klart søker etter å bli klødd på magen).Dette skjer både når hun er på gulvet eller ligger i fanget.I begge situasjonene hvirker hun glad og fornøyd på meg.Jeg er veldig kritisk til meg selv så jeg har ikke noe problem med se at jeg selv kan gjøre feil og at jeg oppfatter situasjonen situasjonen feil eller at jeg kan gjøre noe hverdagen som er feil,og hvis jeg gjør feil må jeg gjøre ting annerledes.Men når det gjelder dette, greier jeg ikke å se at det er noe annet enn en «koseting» og «leketing» fra hennes side.PS Hun har gjort dette helt siden jeg fikk henne.Jeg bor slik at hun har det veldig rolig rundtseg til hverdags(Jeg er enslig og det er nesten ikke noe besøk på døra)men jeg har en datter på snart 7 år som er sammen oss ihelgene,men hun er også rolig når hun er sammen med hunden, selv om det selvcfølgelig er litt mere «stress» når hun er her.Ellers har vi faste rutiner med frokost ,en kort luftetur i hagen på morgenen.Derretter setter vi oss i bilen(jeg har lagt puter foran passasjer setet så det er jamt flatt og mykt også foran setet så hun har ganske mye plass og jeg ser på dette som en god plass.Hun sover i bilen når jeg jobber (ca 8 timer om dagen)men jeg slipper henne ut minst hver annen time og det blir som regel en del kjøring innimellom,jeg har med friskt vann til henne som hun har tilgang til når hun lufterseg.Når vi kommer hjem er det mat, en luftetur i hagen der hun får rendt av seg.Elers går resten av dagen med til at jeg sitter i sofaen og leser,av og til står tven på og Tuva leker litt og sover litt till natten kommer og da sover hun stortr sett hele natten bortsett fra ca en halv time hver natt som hun slikker meg litt i fjeset leker litt rolig før hun legger seg til og sover resten av natten.Jeg prøver å ikke stresse med opplæringen av henne men prøver å lære henne litt etter hvert.Dette gjør jeg utelukkende med god biter og ros og lek.Jeg prøver snappe opp når hun gjør en ting jeg vil hun skal lære og belønne henne og jobbe videre med dette.Prøver å få til dette i form av lek og i naturlige situasjoner,Som f.eks å sette seg rolig før hun får maten sin, sette seg og sitte rolig før jeg åpner døra når vi skal ut(i disse tilfellene må hun også se på meg før jeg gjør det hun venter på) prøver å få inn «dekk» når hun skal ligge (f.eks i bilen) ,innkalling øver vi på hele tiden når vi lufter(jeg roper kom og beveger meg fra henne,og kansje hjemmer meg litt),huner nesten aldri bånd dajeg har valgt etter råd fra andre å vente med båndtrening.Slik gjør vi også med «apport»,»stå pent». Jeg har til dags dato ikke trengt løpe etter henne for å få henne med meg og hun er overraskende flink til å lære, selv om ikke allt er perfekt er det tydelig at hun forstår og prøver..Vi har derfor ingen faste læretider eller økter.Hun belønnes hver gang hun prøver å gjøre som jeg sier i form sv god bit.masse ros.lek o.s.v.Når det gjelder åsette grenser har jeg valgt å ikke si nei til allt hun senere ikke for lov til (da har jeg blitt gående å si nei hele dagen),men si klart ifra med ett litt høyt og bestemt nei på de tingene jeg mener er viktigst nå til å begynne med .Når hun tisser eller gjør fra seg inne ,sier jeg ingen ting,men går enkelt og greit og tar det opp.Når hun gjør fra seg ute sier jeg rolig bra..bra.Hun blir avog til veldig vill etter at hun har lagt fra seg en «kabel» og bjeffer og hopper lekende mot bæsjen
Jeg er veldig ussikker på det å sette grenser men føler selv at det jeg har beskrevet er ganske riktig måte.Som tidligere nevnt er jeg veldig selv kritisk og hadde satt stor pris på om du ut ifra det jeg skriver kan gi meg noen råd om hva jeg gjør riktig eller galt og kansje komme med noen råd som gjør at min lille Tuva får en så bra oppvekst som mulig.Ihvert fall ang det med at hun biter seg litt når vi koser .Er dette stres eller er det naturlig.(det virker veldig naturlig på meg)(PS.når det gjelder å være i bilen hvirker det på meg som hun stortives,hun kommer med en gang jeg åpner bil døra,og er ikke bestandig like ivrig etter og bli med meg ut når jeg går ut av bilen)Håper du ut ifra det jeg har prøvd å beskrevet kan gi meg noen råd.Ellers takk for ei veldig innspirerende og lærerik bok
med hilsen
Jan -Arvid Ellingsen

Svar fra Turid Rugaas

Jeg snes du høres ut som en veldig omsorgsfull og fin hunde-eier, og jeg tror ikke du gjør så mange feilene. Det er likevel veldig vanskelig å si akkurat uten å se dere. Hvis bitingen av halen og bena bare er av og til, så er det antagelig ikke så farlig, men det hørtes ut som det var en del, og da reagerte jeg. Selvfølgelig er det helt naturlig å gjøre slike ting dann og vann.

De tingene jeg ville set litt mere på er treningen. Det er bare en følelse, men det høres litt masete ut. De kan hende jeg tar helt feil.

Jeg tror – ut ifra det du forteller nå – at du ikke skal bekymre deg så veldig, men hvis du føler deg bekymret, så kan du få en trener til å se litt på det for sikkerhets skyld. Hvis du sier hvor du bor, så kanskje jeg kan finne noen i nærheten som er flinke på det området.

Jeg er imidlertid helt uenig i 2 ting: bandtrening – det er det første jeg begyner med. 10 sekunder inne på stuegulvet til å begynne med. Men metodene må være helt snille – ikke den vanlige rykke-metoden. Begynn med en gang, så har du en flink band-hund resten av livet. Vent ihvertfall ikke til unghundperioden, da blir det et slit noen ganger.
Nei til ting. Først må den lære ordet nei ! og det er jeg helt sikker på at en så ung hund ikke kan. Lær den heller ord som vent, gå ned, slipp osv, så slipper du å lære hunden din å bli passiv fordi så mye er farlig.