Tusen takk for en fin bok og spørsmålspalte.
Jeg har en herlig Riesentispe. Hun er sosial, lett til sinns, en ordentlig gladhund, leken, glad i å gå spor, lete opp ting «moren» mister i skogen, lete opp godbiter hjemme, trene litt vanlig lydighet. Hun er grei og springer stort sett fri i skog og mark om sommeren og så langt det går om vinteren, hun er aldri langt unna.

Hun kom til meg da hun var ca. ett år og har hatt to eiere før meg.

Hun har dessverre en del helseproblemer. Hun har hypotyreose og står på tyroksin. Formkurven hennes går litt opp og ned.I fjor sommer ble hun sterilisert da veterinæren vår mente hun hadde hormonelle forandringer. Det viste seg å være riktig, jeg fikk tilbake en «ny hund».(dyreklinikken gir meg tilbakemelding på at de synes hun er rolig og avbalansert i hodet sitt).
Det er ikke vanskelig å se at det generelle stressnivået følger hennes fysiske plager. Hun har blitt mye roligere etter operasjonen og møter bl.a. hunder på en roligere måte.

Problemet vårt er at hun er veldig redd smell og lysglimt. Dette har i senere tid spredd seg til blitzlys. Hun er også vàr overfor kjefting, «fotballidioti» og brautende menn.Hennes tidligere eier beskrev henne som en damehund. Hun tålte lite av menn når hun kom til meg, idag reagerer hun bare på de forannevnte.

Jeg fikk henne vurdert av instruktør i brukshundklubben vi trente i og spurte om dette var pga traumatiske opplevelser eller noe jeg gjorde feil og om det kunne trenes bort. Svaret var at dette lå i hunden og at trening kunne prøves, men ble ikke anbefalt da det var en fare for at hunden kunne «tippe over» og måtte avlives.

Vi har prøvd to typer homeopatmedisin både i stordose og som kur. Det har hjulpet noe. På forespørsel om akupunktur kunne hjelpe har jeg fått til svar at en behandlingsserie kan hjelpe
en periode.

Jeg gjør hva jeg kan for å beskytte henne mot fyrverkeri. Vi bor i en stor by. Jeg tar hunden bort fra byen til jul (vi er sammen) og nyttårshelga tilbringer vi på fjellet. Men her i byen feirer de nyttår til langt ut i det nye året så vi klarer ikke å unngå skremmende opplevelser i januar. Hun vet når det nærmer seg jul og stressnivået øker. Jeg prøver så godt jeg kan å demonstrere min likegyldighet med gjesping, «slenge bena på bordet» m.m. Jeg har måttet trene meg opp til å «ikke bry» meg og å klare å slappe av selv.

Etter å ha lest din bok har jeg fått fornyet håp om å kunne hjelpe hunden min. Tror du det går og kan du i tilfelle anbefale noen hjelpere for meg?

Vennlig hilsen
Helene

Svar fra Turid Rugaas

Så godt å høre at du tar så godt vare på hunden din ! Det har vært mye hypotyreose på riesen, så det kan en nesten regne med, dessverre.

Og hva slags trener kan si noe så dumt som at hunden ikke vil tåle trening ?! Måten en trener vekk frykt på skader da virkelig ingen. – Det går an. Det tar tid, og fordi du bor som du bor, så kan det være vanskelig, men det har vært gjort, og jeg ville så absolutt prøve.

Treningen går ut på systematisk desensitivisering, og det skal gå så gradvis at hunden ikke blir redd under trening. I tillegg finns det faktisk nå en del medikamenter som kan hjelpe på angst. Vi har brukt det i flere tilfelle med kjempegodt resultat – i noen tilfelle uten noe særlig resultat. Medisinen skal ta vekk angst – som hos mennesker.

Hvor bor du ? Jeg skal prøve å finne en trener til deg, og kan evt. følge opp selv, da den jeg anbefaler vil være en av mine utdannete elever. Da kan jeg bry meg !

Visst skal vi prøve å hjelpe din snille hund !