Hei Turid!
Jeg og min samboer har en langhåret standard han-Dachs. Sammen med oss og våre kjente er han for en engel å regne, men overfor fremmede hanhunder og fremmede mennesker er han ikke helt til å stole på.
Når det ringer på døren hjemme, må vi forsikre oss om at han ikke får komme først ut til den besøkende. Dette på grunn av tidligere dårlig erfaring. Han har flere ganger løpt den fremmede i møte med høylytt bjeffing, for deretter å «nappe» borti jakkeermer eller bukse. Da har det hendt at den skrekkslagne personen i døråpningen har fått seg et ekstra blåmerke. Dette synes vi er meget uheldig.
Som sagt er det her snakk om «napping» og ikke biting.
I disse situasjonene buster han seg ikke. Han er som sagt meget ivrig etter å komme først ut når det ringer på døren, og lager så mye bråk han bare kan. Har du noen råd for hvordan vi skal takle dette problemet? Skal vi begynne å stenge «englebarnet» inne i et bur når det ringer på døren?
Når vi er på fjelltur springer han ofte løs, og kan ta lange turer på egenhånd. Da hender det at han treffer andre mennesker uten at han tar notis av det.
Andre hanhunder er heller ikke særlig populære i denne karens øyne, og selv om vi her har med en relativt liten rase å gjøre kvier han seg ikke over å irettesette hunder som er fem ganger større. Dette har vi opplevd på dresurkurs og i andre sosiale sammenhenger.
Svar fra Turid Rugaas
Dere må huske på at en dachs er en kjempehund i liten størrelse. Det må de være, hvis de skulle greie den utrolige jobben de er avlet fram for. På grunn av e arvete egenskapene vil en dachs ha sterke tendenser til vokting/forsvar. Dette er noe som bør dempes ned helt fra de er valper, får det utvikle seg så kan det bli ganske heftige saker.
Vokting av døra hjemme er typisk for et vokter-instinkt som har fått utvikle seg, altså delvis lært atferd. At han ikke bryr seg når han løper rundt ute, har delvis med stedet å gjøre (hjemme-territoriet voktes overfor fremmede inntrengere), og delvis med det at han ikke har samme læringen der (ikke behøvd å konkurrere om å komme først ?). At han napper og ikke biter er typisk for vokting for å kontrollere.
Overfor andre hanhunder – tja. Sannsynligvis lært, kanskje startet på dressurkurs ? det er ofte der hunder lærer negative følelser overfor andre hunder – og det blir da mot samme kjønn som regel.
Jeg vet at det går fint an å trene vekk noe av dette, og ihvertfall få en viss kontroll på det. Når det gjelder voktingen så finner en metoder for å fortelle hunden at det er DU som har det ansvaret. Hunden skal ikke bures inne, det lærer den ingenting av. Vi legger opp et treningsprogram for å få styring på det. Ikke ved straff eller kjefting, men med ren læring. Vil dere ha hjelp til å finne t av dette, så kan dere få det. Treningen er forholdsvis enkel, men en bør først finne ut av nøyaktig hva det er.
Bare husk at en hund som bråker overfor andre hunder er høyst sannsynlig usikker . En dominant hund oppfører seg helt anerledes. Er det ikke usikkerhet så er det lært atferd, eller at hunden er generelt stresset slik at han overreagerer i enkelte situasjoner. Treningen vil være forskjellig avhengig av hva det er – derfor har jeg ikke lyst til å komme med råd før det er klarlagt.
