Hei,
Jeg studerer i Canada og mannen min og jeg adopterte en Engelsk springer spaniel fra en oppdretter for litt over et aar siden. Han er naa nesten fire aar gammel, men inntil vi fikk ham har han kun bodd i kennel og har faatt saa aa si ingen sosialisering eller oppmerskomhet utemom avl, pelsstell og utstillinger. Saa naa naar han faar normal oppmerksomhet er han ekstremt knyttet til oss og taaler ikke aa vaere alene.
Naar vi drar fra ham odelegger ham omtrent alt han kan faa tak i, og da helst rundt dorer og vinduer. Han har nesten skrapt tvers gjennom de fleste dorene i huset og skrapt ut laasen ogsaa. Han er saa krakilsk naar han gjor dette at han skader seg av og til. Vi kan ikke ha ham i bur heller, han odelegger buret og bryter seg ut. Han er som oftest ok i bil, muligens fordi han kan se ut i alle retninger og ser at vi ikke ´gjemmer oss bak neste dor´, men en varm sommerdag er det neppe aktuelt aa ha ham i bilen.
Saa jeg lurer paa om du har noen raad angaaende dette? Jeg regner med at det ideelle er aa trene ham opp til aa vaere alene omtrent som du gjor med en valp, men saa panisk som han er kommer dette til aa ta utrolig lang tid, og jeg kan ikke ta fri i flere maaneder.
Det tar ham flere timer aa roe seg ned igjen etter at vi kommer hjem fra jobb/skole, saa han har det jo da ikke saerlig godt. Han uler og bjeffer veldig til og med hvis en av oss bare gaar ut i hagen eller paa badet og lukker en dor i mellom oss og ham. Vi har brukt mye tid paa aa vende ham til at han ikke alltid trenger aa vaere i samme rom som oss, men etter nesten halvannet aar har ikke dette hjulpet noe paa angsten hans naar vi drar paa jobb, han blir helst bare verre.
Takk og vennlig hilsen Marthe
Angst for aa vaere alene
Svar fra Arne Aarrestad
Hei Marthe
Dere har helt klart en hund med alvorlig separasjonsangst og for hver gang han må være alene, vil problemet øke. Dersom dere skal forsøke å fjerne angsten er dere avhengig av at den ikke er alene i treningsperioden. Hvor lang denne perioden blir er umulig å si og det er også uvisst om dere vil lykkes.
Hunden trenger trening på å øke sin egen selvstendighet og selvsikkerhet. Treningen skal gå ut på at hunden må ta initiativ og at den må finne ut hva den skal gjøre for å få en belønning. Dere kan bruke forskjellige søksøvelser, aktivisering i form av å finne gjemte godbiter inni forskjellige ting. Melkekartonger, youghort beger og annet som er tapet igjen med en del godbiter inne. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan gjøres. Innlæring av øvelser etter klikkermetoden og mye bruk av shaping er meget bra. Her må hunden tenke for å finne fram til løsningene. Sitt og bli og ligg og bli kan være meget nyttig.
Når det gjelder selve treningen på å være alene foretrekker jeg at den begynner med at du kun går ut og inn døren mange ganger etter hverandre. Dette gjøres inntil hunden ikke lengre bryr seg om at du går ut og inn, først da skal du begynne å være ute ett sekund så to og gradvis lengre. Denne treningen må være så gradvis at hunden aldri blir redd. Dersom hunden blir redd må du ofte starte på nytt. Tålmodighet er en viktig egenskap også her.
For at treningen skal kunne lykkes er dere avhengig av å få dette til rent praktisk. Det å ha hunden i bilen når den må være alene er ofte en god løsning, en annen kan være barnepike.
Dersom dere finner en praktisk løsning og har behov for å stille flere spørsmål er det bare til å komme med dem.
Lykke til
Hilsen
Arne