Angstbiter?

Hei!
Vi har en 1 12 år gammel hannhund (blanding av Border Collie og Engelsk Setter). Han er en omplasseringshund, min far overtok ham fra en barnefamilie pga allergi for ett år siden. De hadde ikke hatt problemer med ham. Min far har hatt to «episoder» med ham, i begge tilfeller var det mennesker som hunden ikke kjente (han kjente den ene personen litt) som gikk bort til ham og ristet ham uten grunn. I begge tilfeller glefset han, men bet ikke. Han var skeptisk overfor disse personene i en periode etterpå og holdt seg unna dem i en periode. Vedkommende har oppført seg ordentlig overfor ham etterpå, og nå er han svært ebgeistret for begge to.
Vi overtok hunden i sommer.
Normalt er han verdens snilleste hund. Kjælen og rolig. Vi har en 5 åring i huset, og de er verdens beste venner.
Problemet er at Biko (hunden) er engstelig. Vi bor i blokk (midlertidig mens vi leter etter ett hus på landet) og så fort han hører lyder i gangen begynner han å knurre og kommer løpende til oss. Han sitter da gjerne ved siden av oss og knurrer mens han nistirrer på døren. Vi sier da nei til ham med rolig stemme og roser ham når/hvis han slutter å knurre. Jeg er usikker på om han søker trygghet eller kommer for å beskytte oss. Han er overhodet ikke dominant. Dette kan vi forsåvidt leve med. Problemet er 3 «episoder» hvor han har glefset. Den første kan jeg godt forstå; min forlovede gikk tur med ham sent på kvelden (Biko er også mørkeredd) når han møtte en overstadig beruset person som ville hilse på Biko. Biko ville tydeligvis ikke dette, og demonstrerte dette klart ved å rygge unna, knurre og ha halen mellom bena. Min forlovede ga klar beskjed om at vedkommende skulle gå vekk, men han buste på. Resultatet var at Biko glefset.
Neste episode skjedde ikke lenge etter, også dette sent på kveld når det var mørkt, en av nabojentene (Jannike) ville hilse på ham (han hadde bare hilst på henne fort en gang før), men han ble tydelig redd (hun har en svært spesiell klesstil; svart hår, svart sminke, svarte klær…), han roet seg etter litt godsnakk fra min forlovede, men når Jannike prøvde å hilse glefset Biko. Hun har prøvd å hilse på ham flere ganger, men han er redd for henne, så vi har sluttet å prøve på dette.
I dag skjedde episode nr. 3, som etter min mening var den verste, og jeg er svært fortvilet.
Jeg gikk tur med Biko, på dagtid, og så at Jannikes søster Carina kom gående. Biko kjenner henne godt og liker henne så jeg tenkte ikke mere over det. Plutselig hørte Biko at noen gikk i buskaset og syntes tydelig at dette var skummelt for han knurret og viste tegn på at han var redd/usikker. Han sto med ryggen til Carina som kom bort og sa hei. Når hun gjorde dette spratt han rundt og glefset, han var helt inntil hånden hennes, men bet ikke. Jeg tror kanskje han tok tak i jakka hennes. Jeg snakket hardt til ham, og han la seg på rygg med en gang. Da vi møtte Carine i oppgangen på vei hjem få minutter senere oppførte han seg som han pleier når han treffer henne, og ville gjerne hilse.
Jeg er svært fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er bekymret for at han skal bite noen på ordentlig en dag og for at naboene skal forlange at vi kvitter oss med ham eller avliver ham.
Jeg har hørt at kastrering er lovlig på hunder i Norge nå, kan dette hjelpe? Vi har vurdert det en stund nå fordi han blir meget stresset i dagevis hver gang det er en løpetispe i nabolaget, noe som skjer ganske ofte.
Vi er selvfølgelig villige til å prøve alt mulig annet også.

Med vennlig hilsen
Solveig

Svar fra Turid Rugaas

Alt denne hunden har gjort har vært veldig naturlig. Når en hund føler seg truet så forsvarer de seg. Hunden må jo være utrolig snill som bare har glefset, og ikke bitt, når han har blitt så redd !

Dere må gjerne kastrere ham, hvis han blir veldig stresset av løpetisper. Det vil ikke hjelpe på slike situasjoner du beskriver, der må dere bli litt flinkere til å hjelpe hunden . Nesten alle hunder reagerer veldig på fulle folk, og det må anses helt naturlig at hunden glefser i en slik situasjon – kom deg unna ! Bare forsvinn derfra så fort som bare det5, og gå imellom hunden og den fulle, så du beskytter hunden. ALDRI prøv å lokke hunden bort til noe den er redd for !!! Den han er redd for skal heller ikke prøve å gjøre seg lekker. Hun/han skal snu seg vekk, overse hunden – da tør de som regel komme av seg selv. Er hunden redd, så GÅ UNNA ! Ingen blir mindre redd av å bli tvunget nærmere. – Den siste episoden var også dum – en går ikke bakfra på en hund som er usikker – ikke andre hunder heller for den del. Snakk til den, men ikke ta på den, før den har snudd seg og vet du er der. Hunden reagerte helt korrekt – for en hund.

At han reagerer på lyder i blokka er helt naturlig for en hund som ikke har bodd i blokk før. IKKE si NEI og FY – da gjør dere hunden bare enda reddere. Reagerer han på lyder utenfra, så gå rolig fram, still dere foran hunden (med ryggen til ham og slik at dere er nærmest døra) – ikke si noe, bare gå foran. Dere kan også prøve når dere sitter i stua f.eks. å overse fullstendig reaksjonene hans, det er nok for en del hunder-. Ikke gi oppmerksomhet på det. Hvis det ikke har hjulpet etter en 3-4 uker, så prøv å gå foran.

Hvordan i all verden kunne et fremmed menneske gå bort å ta hunden i nakken ?! Det er utrolig hvordan enkelte tar seg til rette – de har ingenting mede andres hunder å gjøre.

Om denne hunden er usikker, så er ikke det verre enn at det går over når den får mere stabile forhold, men dere må bli flinkere til se an situasjoner – hunder ser dårlig i mørke og halvmørke, de kan reagere fordi de blir overrasket, de reagerer absolutt når de føler seg truet. Og dere må ikke kjefte på eller gi annen form for oppmerksomhet når hunden er usikker. Få ham ut av det, få større avstand, unngå at folk «klenger» – hunden tar kontakt hvis den ønsker det.

Hadde denne hunden vært «farlig» så ville den bitt i flere av disse situasjonene. Det har den ikke gjort.

Turid Rugaas