Hei

Jeg har tre generasjoner boende hjemme hos meg. Mor, datter og datterdatter. Hundene er av en liten gjeterhundrase. Jeg driver oppdrett i liten målestokk, har til nå hatt fem kull. Datteren har hittil hatt ett kull og jeg beholdt datterdatteren, en da lovende valp. Utstillingsmessig er hun pen, mentalt også. Hun er nå i en alder hun burde vært parret, men jeg kvier meg. Problemet er:
Da hun var ca 12 mnd begynte hun å klø og slikke på labbene. Etter en stund ble trædeputene «spist opp» med store avspiste hudflak og dype, tørre sprekker. Hun klødde også under magen. Dyrlegen konstaterte da autoimmun sykdom og forespeilte henne et liv på kortison. Det ble ikke tatt prøver av henne. Diagnosen ble kun stilt visuelt.
Hunden gikk på kortison en måned. Deretter trappet vi ned dosen, samtidig som vi begynte en homeopatkur og endret foringen fra tørrfor til en kjøttbasert diett. Hunden ble mye bedre og oppnådde å bli ca 95% bra. Dette er ca 1 1/2 til 2 år siden, men nå har hun begynt å klø igjen. All pels under magen hun kommer til med baklabbene er klødd vekk. Hun biter seg i potene og oppover frambeina. Huden er rød, iallefall veldig rosa og har kloremerker her og der, men er ikke betent.
Hvorfor begynner hun å klø igjen etter å ha vært tilnærmet frisk så lenge? Er dette en arvelig disposisjon? Moren og bestemoren, faren og alle kullsøsknene er friske hva gjelder kløe og hudlidelser. Bør datterdatteren i det tatt avles på. Bør moren få flere kull, kan hun indirekte overføre en slik lidelse til valpene, eller må begge foreldrene være disponerte. Pga at hun har et avkom med et slik problem har jeg ikke tort å parre henne igjen.
Håper å få noen tanker og synspunkter rundt arvelighet på denne lidelsen og også litt om behandling og fremtiden til denne hunden som idag er ca. 3 år.

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei!

Før du kan vite noe om arv, må du vite hva som feiler hunden, og det er viktig at avlsdyr er friske! Mange ting er arvelig, selv om det ikke er bevist, så en hund som ikke selv er frisk, er ingen god avlshund! Det høres jo ikke godt ut for hunden din heller, så den bør vel bli utredet for å få riktig behandling for plagene også? Når det gjelder moren til hunden din, så er det ikke sikkert du IKKE skal la henne få flere valper, hvis din tispe er den eneste av valpene hennes som klør, men ikke gjenta samme kombinasjon, og ikke bruk en hannhund som er i nær slekt med far til din kløende tispe.

Aller først må du finne ut hvorfor hunden din klør!

Her er en liste over noen av de tingene jeg pleier å gjøre når jeg skal prøve å finne årsak til at hunden klør:

En grundig historie fra eier som beskriver hundens hverdag, grundig beskrivelse av symptomene, når de kom, hvor de kom – hvor klør hunden, årstidsvariasjoner, hvilken behandling er prøvet, hva var effekten osv.

Parasittundersøkelse: parasitter er en veldig vanlig årsak til kløe – både lus, pelsmidd og skabb. Man kan finne lus og pelsmidd ved grundig undersøkelse av hår og hud, og ved å ta overfladiske hudskrap som undersøkes i mikroskop. Skabb kan man ofte ikke finne uten å ta en blodprøve og måle antistoffer, men det er noen symptomer som kan gi veterinæren en pekepinn.

Man må finne ut hva som skjer i huden – er det en bakterieinfeksjon? Hvilke celler finner man der? Det gjøres ved å ta et hudskrap som farves og undersøkes i mikroskop. Hvis hunden har en infeksjon i huden er det viktig med en prøve av bakterien for å se hvilken antibiotika som ev. virker fordi behandlingen ofte må vare 3 uker eller mer – og da er viktig å bruke riktig sort!

For å stille diagnosen autoimmun sykdom tar man en prøve av huden, en biopsi, og sender til et laboratorium for undersøkelse. De autoimmune sykdommene har typiske celleforandringer. Det finnes flere forskjellige autoimmune sykdommer.

Mange ganger gir sykdom i indre organer kløe – derfor er det viktig med en generell blodprøve.

Mange hunder som klør har allergi. Allergitester tar man enten ved å ta en blodprøve, eller man gjør det rett på hundens hud.

Mange hunder reagerer på kosten – for å finne ut av det gjør man et fôringsforsøk – det gjøres ved at man gir en lavallergen kost i 6-8 uker, for så å gi hunden den maten den har fått før, osv. Det hele må skje i tett samarbeid med veterinær, og det er viktig å være nøyaktig og følge instruksene grundig.

Det som er viktig med behandling av plager ved hudproblemer, er at det er veldig individuelt hvordan hver hund reagerer på behandlingen, så den bør skje i nært samarbeid med din veterinær.

Her er eksempler på tiltak som kan heve kløeterskelen (vilkårlig rekkefølge):

Tilskudd av omega 3 og omega 6 fettsyrer (f.eks fiskeolje som inneholder mye omega 3).

Sørge for at hunden alltid er fri for utvendige parasitter som lus, pelsmidd, skabb.

Godt pelsstell så død pels fjernes og det ikke dannes tover, huden skal holdes myk og sunn.

Jevnlig bad for å holde hud og pels ren og sunn.

Minimalisere stress (som øker plagene) ved optimal mosjon og aktivitet.

Dersom dette ikke er nok kan du prøve flere ting:

Kløestillende tabletter (antihistaminer) – som du har fått. Antihistaminer kan gjøre noen hunder trøtte. Det finnes flere sorter, så hvis det ikke er god virkning av den du har fått, kan du prøve et annet preparat.

Alternative behandlingsformer har ofte god effekt på allergiske plager:

Snakk med din veterinær og få hjelp til å finne ut hvorfor hunden din klør – så finnes det sikkert en måte å minske plagene på!

Hilsen fra veterinær Cecilie Strømstad
AlternatiVet
Dyreklinikken for hund og katt