Hei, Turid.
Har havnet i en forferdelig situasjon, og føler jeg trenger hjelp til å vurdere hva jeg bør gjøre.
Var ute og kjørte spark med min dobermann hannhund
på 5 år. Han elsker å trekke, og har trukket siden han var 3 år. Tidligere kjørte jeg rett forbi folk vi møtte, men i disse «ulvetider» har jeg tenkt at det er best å stoppe og la folk passere, slik at ingen skal bli skremt når vi kommer farende.
Mens vi var ute møtte vi en mann langs gangveien. Jeg så ham i god tid, og stoppet hunden slik at mannen kunne passere. Det var sent på kvelden, og halvmørkt på strekken der vi møtte mannen. Han passerte hunden min som stod i draget (jeg stod bak på sparken) og hunden så rett frem og virket ivrig etter å komme i gang igjen. Men så, rett ved siden av hunden min, snudde mannen på hodet og så på hunden. Sekundet etter hoppet hunden min mot mannen og klappet kjevene om armen hans.
Jeg brølte «nei» og hunden slapp tvert, men mannen var naturlig nok veldig skremt. Mannen var ikke skadet på noen måte, bittet vistes ikke i det hele tatt.
Nå har jeg forhørt meg med noen instruktører, og de jeg har snakket med sier at jeg skapte en spent situasjon, og om jeg skal stoppe sparken for å slippe folk forbi må jeg gå frem til hunden. Jeg skjønner dette argumentet, at hunden føler seg sårbar når han står fast i draget og at det lett kan bli en overreaksjon når hunden er «giret» av kjøringen.
Spørsmålet mitt er imidlertid om dette er en «tilgivelig» reaksjon fra hunden min; eller har jeg en ustabil og farlig hund som bør avlives?
Han er ellers en svært rolig og behagelig hund, glad i folk, vant med barn, og har aldri før vist aggressive tendenser. Trener ham aktivt, bruks og lavine. Han har vært testet før (funksjonsanalyse) og den bestod han ikke- hadde for lite mot. Kan dette være en konsekvens av at han har «lite mot»?
Mannen sier han vurderer å anmelde saken, og jeg skjønner naturligvis at han ble skremt. Jeg klarer bare ikke å se at jeg har en «farlig» hund.
At jeg selv har gjort feil, er hevet over enhver tvil, og jeg skjønner at jeg skapte en vanskelig situasjon for hunden min. Er dette noe han burde taklet?
Hva vil du anbefale meg å gjøre, Turid?
Takknemlig for svar.
Hilsen fortvilet hundeeier.
Svar fra Turid Rugaas
Selvfølgelig er ikke dette en årsak til å avlive hunden. Det hunder ikke takler, det takler de ikke, så vi kan ikke si at d3t og det skal de takle. Dessuten sier unksjonsanalyser fint lite om noe som helst, og det de kaller «mot» er stort sett ikke annet enn dumhet. En smart hund går ikke inn i en konflikt, han vil unngå den, og det er det din hund da har gjort under analysen. meget korrekt. Det de kaller mot er jo rett og slett hunder som går inn i forsvar og konflikter, og det er oppriktig talt ikke hunder vi ønsker oss.
Hunden din glefset etter mannen av flere årsaker. Han har ingen grunn til å anmelde forholdet siden det ikke var bitt, men bare en advarsel, som også er meget korrekt av en hund.
Grunnene til at hunden din reagerte:
1. Ved å sparke med hunden – løpe, løpe, løpe foran sparken, så skrur du hundens stress-nivå i været, og en hund som blir høyere i stress, går mye raskere i forsvar. De to tingene hører sammen og kan ikke unngås. Jeg foreslår at du slutter med den sparkingen og går en vanlig tur med hunden.
2. Det var halvmørkt – hvilket vil si at hunder som ser mest i gråtoner er i høyere beredskap, og veldig ofte er slike situasjoner knyttet til tusmørke og halvmørke, og helmørke.
3. Hunden var høyt i stress (og forsvarsberedskap) på grunn av løpingen, og når mannen da stirrer på hunden, så forsvarer han seg. Helt naturlig. Noen ville bjeffet, trekke seg unna kunne han ikke selv om han ville, og dadde han ikke så mange alternativene, han måtte skremme mannen unna seg, og det var det han gjorde. Hadde han villet bite, så hadde han bitt. Istedet advarte han. Helt korrekt.
4. Hvis du i slike situasjoner lar hunden din stå så nær de som passerer, så må du ihvertfall gå fram og stå imellom hunden og den passerende, slik at du tar litt ansvar i den situasjonen og ikke overlater det til hunden.
5. ALDRI – ALDRI brøle NEI og Fy og rykke i bandet eller andre straffe-tiltak i slike situasjoner – det vil bare gjøre at hunden får et negativt inntrykk av folk han fokuserer på, og det vil sette ham i enda sterkere forsvar i lignende situasjoner.
Det som hendte var en naturlig konsekvens av det du og den andre mannen gjorde, og det ville være ganske urettferdig å avlive hunden på grunn av det. Gjør tingene på en annen måte, vær klar over når hunden går i forsvar – føler en hund seg truet, så føler han seg truet, – det kan ikke du bestemme. Og stress øker sannsynligheten for raskere forsvar.
Jeg håper virkelig du ikke straffer hunden for dette – han har bare oppført seg som en hund i en vanskelig situasjon. det blir din jobb å gjøre tingene på en annen måte, slik at dette ikke skjer igjen, og at hunden kan få tilbake litt mere tillit til mennesker.
Turid Rugaas
