Ball og stress

Hei Turid!

Ser du har fått et par spørsmål angående stress og baller. Jeg har en schäferhanne på 8 mnd. som selvfølgelig synes baller er meningen med livet. Fordi han jobber så bra for dem så benytter jeg meg av dem i lydighetstreningen. Han får enten løpe etter ballen, eller jeg kaster den og han tar den imot, eller han bare får den fra hånden. Uansett hvordan jeg gjør det, så synes han det er stas. Jeg ser jo at stressnivået hans øker mer når han får løpe etter den. Jeg bruker også kong og tauknute til drakamper og annen lek enn jakt. Det jeg lurer på er når det har gått for langt? Jeg er uerfaren når det gjelder stress, men ser jo at han øker stresset når jeg tar frem leker (særlig ball) kontra godbit, som ikke kan måle seg med leker for ham som belønning. Han tar mye heller ballen eller kongen enn en saftig leverbit (har prøvd). Han har generelt stor gjenstandsinteresse (selv om jeg tror han går over dem i sporet, for det i seg selv er ennå morsommere) og plukker med seg pinner, votter, kastanjer (favoritt!), isklumper og annet som han måtte finne. Er han løs kaster han tingen opp i luften og kan leke i timesvis med den alene (synes ikke han stresser i slike situasjoner). Jeg lar ham gjøre dette på turene, for ellers blir det et evindelig mas. Er det noe farlig så kan han «slipp». Problemet er bare da at jeg må ha riktig engasjerende for å utkonkurere snøklumpene (som jo er over alt). Jeg kan ikke bruke snø å leke med heller, for da er han jo plutselig i lekeland (som sagt leker han gjerne alene også)! Trener jeg inne på stua fungerer lever glimrende, og leking blir for mye her (bruker klikker). Ser også at han øker stresset når han forventer noe (maser på maten eller må ut f.eks.), men synes ikke han «bikker over». Hvis ingenting skjer legger han seg rolig ned og venter med et forsmådd blikk 🙂 Han avreagerer fint etter trening og er ikke hvileløs når vi kommer hjem (sørger for å gå en rolig tur etter hver økt for å stresse ned både ham og meg!). Han er også rolig generelt sett og slapper godt av i de fleste miljøer (setter seg eller legger seg ned hvis han skjønner at han ikke kommer lenger. Han kan dra litt i båndet når vi går , men det tolker jeg som min egen feil og at han også er litt vimsete pubertal). Det jeg gjerne kunne tenke meg er om du kunne gi meg noen tips eller hint om hvilke tegn jeg skal se etter dersom han blir stresset og lider under det. Så langt har jeg ikke trent så ofte, litt redning og litt lydighet (et par ganger i uka kanskje) og heller fokusert på at han skal takle storbyen. Synes det har gått bra (han har en litt usikker periode, men jeg tror at han er på vei ut av den), og nå ønsker jeg å øke treningsmengden og se hvordan det går. Tanker rundt temaet mottas med takk!

Vennlig hilsen Yngvil & Ludvig

Svar fra Turid Rugaas

Jeg synes absolutt ikke du skal øke treningen på denne hunden – det er mere enn nok som det er. At han er så aktiv og må gjøre noe hele tiden med TING tyder jo nettopp på at han allerede er temmelig stresset. I den alderen han er ville jeg brukt mye tid på sosial omgang med andre hunder, og minimalt med annen trening. Det er sosiale ferdigheter som kan bli problemet senere.

Du må la en så ung hund få lov til å være ung og vokse opp på en litt mere naturlig måte. I den alderen er de mentalt ikke modne for alt dette lydighets- kjøret og de kravene som blir tredd ned over hodet på dem. Denne hundens hverdag høres for meg temmelig masete ut.

Ta det litt mere med ro og ta et skritt av gangen, så slipper du kanskje noen av alle de problemene jeg ser folk sliter med på grunn av overtrening og overdosering når hunden var ung – og på grunn av egne ambisjoner, ikke hva som var best for hunden.

Tenk litt over det.

Turid Rugaas