Hei!
Vi har en kongepuddel på ca ett år som til vår store begeistring er blitt veldig glad i å leke med ball. Vi bruker ballkasting som belønning, og hun gjør hva som helst for å få hente og levere pipeballen. I et stykke tid nå har vi vært litt bekymret for at hun blir stressa av dette, og når vi er i parken med andre hunder er hun mest opptatt av når vi skal begynne å kaste ball. Vi har begynt å si «ferdig» etter å ha kastet litt, så hun får ro til å leke med de andre osv.

I lang tid har vi hatt et problem med at hun løper etter biler/sykler/joggere og prøvd å bruke øyekontakt ol for å avlede oppmerksomheten hennes. Ballen ble også et svar på dette problemet.

I nyere tid tror jeg hun har begynt å oppsøke biler/syklere/joggere, nettop for at vi skal kaste ballen til henne. Hvis vi tar bort ballen når hun er løs i parken, kan hun nemlig plutselig finne på å løpe etter biler el., og når vi da plystrer på henne tror jeg hun vet hva hun får når hun kommer tilbake.. Er det mulig at dette henger sammen? hvordan kan vi i så fall fortsette å bruke ball, som er så fruktbart for oss, og samtidig prøve å motvirke hennes jaktinnstinkt mot biler/sykler/joggere? Skjønner hun ikke forskjellen på ball og disse tingene?

Håper du kan hjelpe oss,
MVH,
Lisa Cranner

Svar fra Arne Aarrestad

Hei Lisa

Beklager sent svar.

Ditt spørsmål regner jeg med er ganske relevant for mange hundeeiere. De har et problem, finner en meget sterk forsterker og dermed får de kontroll over hunden i situasjonen. Problemet med dette er at hunden blir så fiksert på belønningen at denne overskygger reaksjonen på det som den v il springe etter. Hunden er enten ikke klar over at problemet er tilstede eller hunden vet at Sykkelen/bilen/joggeren er tilstede, men fokuset på belønningen er så stor at den ikke reagerer synlig på problemet. I det første tilfellet vil treningen ikke ha noe effekt siden hunden ikke vet at problemet er tilstede. I det andre tilfelle er det en mulighet for at problemet øker dersom problemet skyldes usikkerhet/redsel. Dette fordi hunden ikke har kontroll over sykkelen og når kontrollen uteblir vil det være stor sannsynlighet for at usikkerheten øker. Om usikkerheten er liten er det en mulighet for at denne vil reduseres, men det vil i tilfellet ta lang tid å fjerne problemet. Du bør med andre ord ikke bruke noen av disse metodene, kun i nødstilfelle for å unngå uhell. Det at hunden deres springer etter sykler, biler og lignende når ballen ikke er tilstede, viser kun at treningen ikke fungerer og at når ballen ikke er tilstede er biler m.m. et like stort problem. Hunden springer med andre ord ikke etter bilene for å få ballen.

Jeg har mest tro på at deres problemer skyldes at hunden finner de forskjellige tingene som farer forbi som skremmende og at årsaken er usikkerhet. Når hunder er redde sykler, biler og annet vil de ofte prøve å skremme dem bort. Dette likner unektelig på jaktatferd men er kun en ”utagering” for å jage bort det som er farlig, og de lykkes som regel hver gang.

Når du skal fjerne problemer som har sin årsak i usikkerhet/redsel må du bruke gradvis tilvenning og eventuelt motbetinging. Når dette brukes skal hunden ha kontroll på det som den reagerer på, i dette tilfellet sykler/biler/joggere. Framgangsmåten blir den samme om det kun gjelder jaktatferd, men da må det brukes motbetinging (”kinderegg” metoden/sladretrening).

Når du trener må avstanden være så stor at hunden forholdsvis raskt slutter å reagere på syklene m.m. og at den da kan forholde seg rolig også når du ikke bruker noen form for påvirkning/belønning. Først da skal du bevege deg litt nærmere og gradvis vil du komme fram til resultatet at hunden ikke lengre reagerer på syklene/bilene/joggere. Da er usikkerheten fjernet. Husk at hunden ikke er friskmeldt før den ikke reagerer uten noen form for påvirkning. Kommandoer er også påvirkning om de fungerer.
Når du bruker motbetinging skal belønningen gradvis reduseres og hunden skal bli rolig og avslappet.

Belønning med ball kan du bruke når du trener på øvelser og spersielt i forbindelse med konkurransetrening og ikke minst ved innkalling.

Håper dette er til hjelp selv om hjelpen kom noe sent.

Hilsen
Arne Aarrestad
www.siddishundeskole.com