Jeg viser til spørmål og svar vedrørende Tinka som bare «legger seg.»
Det var min datter på 11 år som har sendt inn spørmsmålet. Hun har oppdaget spalten din og er blitt veldig engasjert, og leser en masse for å lære mer. Jeg oppdaget først etterpå at spørmålet var stilt og feil formulert.
Tinka er en spesiell hund. En border-colli blanding som er veldig snill og glad i mennensker, særlig barn.
Hun elsker å «trene», dvs. gå etter godbiter i skogen/inne og gå turer. Hun er så glad at halen går 360 grader istedenfor frem og tilbake. Når hun ser et halsbånd, forsøker hun å «kle det på seg selv» for å komme fortest mulig av gårde.
Problemet er at hun blir alt for ivrig !
I sin iver forsøker hun bare å gjøre flere ting på en gang og det ender med at hun delvis legger seg på siden, en slags blanding mellom dekk og sitt, mens halen går som en «propell». Så snart en aktivitet er i gang er alt i orden. Hun er også veldig lett å lære og oppmerksom. (det er mye border-colli i henne)
Dersom du kunne gitt noen råd for å roe henne ned i denne «startfasen» så hadde jeg vært takknemlig. Jeg er sikker på at hunden ikke feiler noe. Vi har heller ingen problemer med henne i det daglige.
Mor til «tinka».
Svar fra Turid Rugaas
Ja, da ble jo historien helt annerledes.
Det du beskriver er ganske vanlig for unge hunder, overivrige hunder, og stressete hunder. Hva som passer å gjøre med Tinka vet jeg ikke helt, da jeg ikke kjenner til hvordan dere pleier å være overfor henne. Hvis dere lager styr med turen f.eks. – ved å hisse henne opp med «nå skal vi gå tur» o.l som en del gjør, og gjør en masse ting ute med løping, leking, pinnekasting o.l. så er det beste en kan gjøre å slutte med alle de tingene og gå ut rolig og gjøre rolige ting.
Skjenner dere på henne når hun vrir seg som en kålmark, eller bøyer dere over henne når hun skal ha på bandet, eller på annen måte bruker dette som kan oppfattes som lett trussel/uhøflighet fra hundens side, så gjør hun det for å dempe dere. Mange hunder legger seg ned når folk bøyer seg over dem eller mot dem, og strekker armen fram mot hunden. – I det tilfellet kan dere istedet ha sida til hunden, sette dere ned på huk og ta på bandet nedenfra, eller på annen måte endre posisjonen.
Er det bare ungdommelig iver og lite sjølkontroll, så kan dere trene hunden til å sitte i ro når bandet skal på. Bordercollier er veldig vare på stemmer, og hver liten irritasjon eller belønning fra deres side vil oppfattes. Jeg foreslår derfor følgende:
Tren hunden til å sitte ved bare å holde handa (med godbit i) rett over hundens nese, så den ser opp på handa, setter seg – og får godbit.
Neste skritt er å få hunden til å sitte (altså ikke si noe, bare handtegn), og sitte 1-2 sekunder ved at du viser handflata til hunden når den har satt seg. Gi godbiten, vis handflata, så den sitter litt til.
Neste skritt, sitte, sitte 5 sekunder, ved hjelp av handflata. Gi beskjed når øvelsen er over og hun kan reise seg, f.eks. ved å klappe deg sjøl på låret.
Øk sakte fra 1 sekund til kanskje 10-15 sekunder – bare pass på at du selv står rolig med bena dine ! Ikke gå fra hunden, stå stille.
Når hunden fint kan sette seg, sitte 10-15 sekunder ved å få godbit og deretter hjelpes til å sitte med handflata synlig, så kan du begynne å bruke det i flere situasjoner, som ta på bandet (husk å ikke bøye deg over/mot hunden i begynnelsen !), før du åpner døra og går ut, mens du låser døra, låser opp døra, før du skal over veien, osv osv.
Systematisk trening er det som skal til for et godt og stødig resultat, – denne øvelsen får du fint til i løpet av en ukes tid. Sitt en gang i blant, kanskje 3-4-5 ganger om dagen, men ikke mange ganger etterhverandre. Litt progresjon hver gang.
Når hunden har lært dette, så kan du bruke det i mange, mange situasjoner hver dag, og unngå at hunden legger seg, løper rundtomkring, er urolig. Hunden må nemlig konsentrere seg om noe, og vet hva den skal gjøre, og da blir det ro over det. Jeg bruker denne øvelsen på elkstremt vimsete unghunder, og de lærer å konsentrere seg.
Turid Rugaas
