Hei Turid!

For to måneder siden overtok jeg en omplasseringshund. Det er en blandingstispe (Border Collie – Schäfer/Berner Sennen) på 4 år, en fantastisk flott hund som jeg ikke har noen som helst problemer med (ikke hun heller – så vidt jeg vet 🙂 bortsett fra en ting: Hun er redd små barn. Vet at det er noe som er ganske utbredt. Det er ikke veldig mange veldig små barn (2 til 5 år) der jeg bor, så der er det ingen problem. Men når vi går tur andre steder kan det jo hende at det går små barn rundt. Når hun er løs, og et barn kommer skrikende mot henne, skyr hun unna og tar en liten omvei. Når barnet har passert viser hun ingen tegn på at hun fortsatt er stresset eller nervøs. Det er liksom hennes måte å takle dette på, å gå unna.

Men noen ganger har jeg henne med meg på steder der det kan være små barn (togstasjoner o.l) og da har jeg henne i bånd. For noen dager siden skjedde det en liten episode som kanskje illustrer vår situasjon veldig bra: Hun sto i bånd ved siden av meg og et lite barn (ca. 2 år) kom løpende mot oss. Hun hadde en ballong i hånden og hoppet rundt oss og prøvde å ta på hunden hele tiden. Moren så ikke det der og da jeg tok kontakt med henne, kom hun etterhvert (det tok en stund da) og «fjernet» barnet. Hunden min prøvde å komme seg unna, hun knurret ikke og glefset ikke og virket bare veldig redd og ubekvem med situasjonen. Nå har jeg begynnt å alltid gå en annen vei hvis det er noen barn som kommer rett mot oss og som jeg tror kan komme til å ville ta på hunden e.l.

Tror ikke at det er riktig måte å håndtere dette på, men vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Når vi går på spaserturer og hun er løs har vi møtt flere små barn som var stille og rolige, og de går hun rett forbi, rett ved siden av, uten å reagere på noe som helst måte. Er redd at hvis jeg snur når jeg ser små bråkete barn, at hun da forbinder de med noe som må unnvikes. Men finner ingen annen løsning, liker ikke ha henne stresset slik.

Har prøvd å få små barn til å gi henne godbiter, men hun er rett og slett ikke interessert i dem. Må tilføye at jeg snakket med forrige eier, og tror ikke hunden har hatt dårlig erfaring med barn. Men eieren var skikkelig enestøing og hadde hverken kontakt med barn eller menn i det hele tatt. Det er nok der litt av grunnen ligger.

Hva skal jeg gjøre? Takk på forhånd!
Vennlig hilsen, Myriam

Svar fra Turid Rugaas

Jeg synes hunden din takler det helt suverent ! Hun går jo unna når hun har sjansen ! Du skal la henne få mulighet til det når hun selv ønsker det, la henne få sjansen til å gå ut av den vanskelige situasjonen. Er folk/unger påtrengende, så gå din vei med hunden.

Det er første punkt. Så kan du selvfølgelig starte en assossiasjons-endrings-trening hvis du ønsker at hunden skal bli litt mere barne-vennlig., men det viktige her er at hunden faktisk bare går, og viser dermed en veldig fin oppførsel.

Du kan i noen tilfelle gå imellom hunden og barnet, evt. stoppe barnet fysisk ved å ta tak i det, så det ikke går rundt til hunden.

Jeg synes det er helt håpløst at foreldre tillater barn å kaste seg over hunder – de fleste vil være høflige og ikke gjøre barnet noe, men hva med den hunden som tar igjen ? det er igrunnen et foreldre-ansvar å lære barn å oppføre seg overfor hunder, så de ikke går i forsvar og kan skade barnet. Dumt og tankeløst å la barn gjøre slikt. Og der foreldrene misser må hunde-eieren faktisk gripe inn – for å beskytte sin hund. For om barnet er påtrengende, skremmer hunden så den må forsvare seg, hvem får da skylda ?

Jeg synes hunden din høres helt nydelig ut. Men du kan nok starte litt skritt fotr skritt trening så hunden kan bygge opp litt varmere følelser for barn. men har den opplevd mye plaging som ung, så er det ikke sikkert den blir helt trygg på alle barn noengang – så la henne gå vekk og komme unna. En suveren måte å håndtere situasjonen på !

Turid Rugaas