Noen «eksperter» hevder at hunden alltid i familiesammenheng skal være nederst på rangstien i forhold til barn – uansett.
Andre hevder at hunden betrakter mindre barn som «valper» og dermed skal ha sin plass «over» disse for at en skal unngå konflikter mht. rangordningen.
Hva er egentlig riktig ?

Svar fra Turid Rugaas

Da må vi se på hvordan en flokk er bygd opp, og der er det kun voksne individer som har noe som helst i en rangorden å gjøre. Valper og unghunder er helt utenfor rangordens-systemet, det er derfor fullstendig unaturlig og uforståelig for en hund at barn og valper skal ha noe som helst med å bestemme over dem. Det vil skape mange og unødvendige konflikter for hunden å pukke på noe slikt.

I en vill flokk består flokken av et foreldrepar med barn i forskjellige aldre, og de prøver aldri å «ta over» for sine foreldre. Ønsker de å starte sin egen familie (parre seg) når de blir voksne, så drar de ut i verden for å finne en make og starte en ny flokk. Det er egentlig i dyreparker o.l. fangenskap at det blir mye styr rundt rangorden og bestemmelsesrett – fordi det er en kunstig flokk, og det vil være mye stress i flokken, noe som igjen krever et strikt system. Men heller ikke der har unge individer noe i en rangorden å gjøre. Det er det kun voksne individer som har.

Med andre ord, barn skal ikke bestemme over hunden, og ikke ha noen sjefsrolle. Det er det bare foreldrene som skal ha – .

Turid Rugaas