Heisan. Sitter og leser alle spm her og finner mange nyttige tips. Jeg leser her at noen har problemer med at hunden knurrer til barn. Min hund, en 11 mnd’er gammel ridgeback, har småbjeffet litt til barn. Det virker som om han er usikker på disse, spesielt når han står i bånd(jeg har alltid øyenkontakt). Når vi går tur er han ikke så interessert, men av og til prøver han å dominere barna, men også leke med dem. En ridgeback leker ganske brutalt, så jeg har ikke tillatt dette med (små) barn.
Noe av dette kan virke som vaktinstinkt, men jeg er ikke helt sikker. Jeg passer derfor på og lar aldri barn være alene med ham.
Når det gjelder dominering er han ganske «masete» på noen mennesker, mens med andre er det helt ok. Hva kommer dette av?
På forhånd, takk.
K
Svar fra Turid Rugaas
Jeg skjønner ikke hva du mener med «dominering». Og det har helt sikkert ikke noe å gjøre med dominans uanset, siden det er et helt spesielt rituale innenfor en hunds fast etablerte flokk, og har ingenting med møte med fremmede å gjøre. Hvis du mener at han maser og klenger på dem, eller rir på dem eller noe annet så kan det ha noe med stress å gjøre, eler at han blir usikker på måten deres å opptre på, – eller noe annet.
Når det gjelder barn, så skal hunder og barn ALDRI overlates til seg selv, og jeg ville overhodet ikke ha en ridgeback stående i band på et sted der barn kan ferdes – de kan erte eller hisse ham opp med skrik og hopping og løping, eller rett og slett true, og det skal ikke så mye til før en hund føler den må forsvare seg. Det er altfor fort gjort å bli sint på barn, så ta ikke slike sjanser. Det er å be om bråk.
Hunder forstår ikke barns oppførsel. De føler seg fort usikre og provosert av måten barn oppfører seg på, og vi må ta det med i beregningen.
Turid Rugaas