Hvordan kan det ha seg at veterinærer og feks hundekjørere har så vidt forskjellig oppfatning om hvor bra bein er for hunder? Da tenker jeg på råe bein av alle slag… Samme spørsmål er sendt til veterinærene her på ekspertpanelet…

Svar fra Jan Vidar Dahle

Det fins hundekjørere som IKKE gir hunden bein, og det fins veterinærer som sterkt anbefaler å gi hunden rå bein. Med andre ord er ikke alt som har med fôring av hund å gjøre strengt vitenskapelig, selv om vi av og til ledes til å tro det. Alle er ikke enige. Vi har ulike erfaringer.

De amerikanske standardene for fôring av hund har blitt mer eller mindre «sannheter». Disse er utregninger av fôrbehov for passive kennelhunder i ensrettede omgivelser på forskningsstasjoner. Vi hundekjørere har som regel helt andre erfaringer og behov. Etter hvert har flere tørrfôrprodusenter gått over til heller å teste ut produktene sine nettopp på sledehunder, fordi dette gir et mer realistisk bilde av hundens behov. Og da må de også bøye seg for at ingen god sledehund hittil har prestert maksimalt uten rikelig med rått kjøtt og rikelig med varierte fettkilder.

En del veterinærer selger selv tørrfôr, og får faktisk mye av informasjonen om fôring av hund nettopp fra tørrfôrprodusenter. Blant leger kjenner vi til den samme problematikken i forhold til valg av legemidler og sponsing fra den farmasøytiske industrien, – selv om veterinærer går atskillig lenger, i og med at de våger å forhandle og selge merkevarer. Da kan de ikke påberope seg verken faglighet eller uavhengighet. På Veterinærhøgskolen er ikke praktisk utfôring av hunder noe stort tema. Og innføring i fôring med naturlig mat er ikke noe tema i det hele tatt.

Det vi i hvert fall skylder hverandre, vi som har ulikt syn på hundehold, er å sette oss nøye inn i hverandres kilder, erfaringer og synspunkter. Det betyr at veterinærer som har erfart problemer med hunder som får bein, i alle fall spør seg på vilken måte hunden fikk i seg beinet, vilken type bein det var og ikke minst om beinet var stekt eller kokt, ungt eller gammelt. Jeg har faktisk pratet med praktiserende veterinærer, flere, som rett og slett ikke har tenkt over de diametralt ulike egenskapene til henholdsvis kokte/stekte ben og rå ben. Rå ben er som vi vet lettygd og lettfordøyelig hundemat som på en perfekt måte utfyller rått kjøtt, sener, innmat, fett osv., – oppvarmede ben kan i uheldige, sjeldne tilfeller være livsfarlige. Alle bør vite om risikoen ved bruk av kokte/stekte ben. Jeg fraråder dem, selv om de vanligvis ikke er skadelige.

Vi har også eksempler på veterinærer som har anbefalt ensidig bruk av tørrfôr (av høyeste kvalitet) til sledehunder i langdistanseløp, selv om dette fører til at hundene ikke greier å gjennomføre løpet, og at de kan stilles i direkte livsfare pga. overbelastet fordøyelse og manglende fettreserver (beskyttelse mot forfrysning og uttørking).

Det er forskjell på veterinærer. Det vet alle som har drevet med hunder noen år. Noen av dem forholder seg til hunder som de gjør til husdyr, andre tilhører en mer urban, moderne klinisk praksis hvor hunder nærmest får samme behandling som det mennesker gjør. Og noen veterinærer er ikke så flinke som andre.

På den annen side er det nettopp veterinærer som har kommet fram til mye av det vi i dag vet om hardt arbeidende hunder, for eksempel at de ikke kan få noe særlig tørrfôr, men MÅ ha rått kjøtt. I Norge er Hans Jørgen Larsen ved Veterinærhøgskolen best kjent. Allerede tidlig på 1980-tallet forklarte Larsen oss hvorfor vi burde bruke kjøtt, ikke tørrfôr. Internasjonalt er professorer i veterinærmedisin som David Kronfeldt og Arleigh Reynolds kjent for sin påvisning av at hunders blodverdier, skaderisiko, oksygenopptak, immunforsvar bla.a., forbedres dramatisk om man går over fra bruk av tørrfôr til kjøtt (inkludert hele eller oppmalte bein).

Forskere på ernæring har det siste tiåret interessert seg mye for antioksidanter, og egenskapene til mer naturlig menneskemat (rå frukt og grønnsaker). Vi vet ennå ikke all verdens om dette, men må rett og slett bare innse at rå frukt og grønnsaker spiller en fundamentalt positiv rolle. Vi blir friske av dem, lever lenger, tåler mer… Uten at vi alltid kan forklare årsaken eller påvise nøyaktig vilket stoff i frukt og grønnsaker som er så viktig (kanskje mange, mange stoffer vi ennå ikke kjenner til. Det samme gjelder hunder og rått kjøtt med rå bein. I hundeløp har de rå, fettrike kjøttbitene en nærmest magisk virkning på hundenes vitalitet og livsglede. Vi har funnet ut noe, for eksempel hvordan proteinene ødelegges av oppvarming. Men det meste er uoppdaget, og emne for framtidig forskning.

Jan Vidar Dahle