Leser i en artikkel i siste Hundesport at en stor hovedårsak til at hunder brekker rovtanna er at de gnager på dyreknokler. Bein er veldig hardt for tennene, og man bør heller gi hunden hudbein, griseører, tørrfisk o.l. å gnage på!
Valpen min, som nå har blitt 6,5 mnd, elsker å gnage bein, og får det også ganske ofte. Ikke hver dag, men da gnager han gjerne på et av margbeina han har liggende. Ellers får han gjerne et storfehale-bein, dette syns jeg er passelig størrelse for han (han er av liten rase), og det er en del kjøtt, og ikke så stort bein. Er dette ok syns du, eller bør jeg begrense beinspisingen/gnagingen? Vil jo helst at han skal ha tennene i behold så lenge han lever, på en annen side så ser ikke tanngarden akkurat ut som den er konstruert for å leve på oppbløtt tøttfôr heller…!

Svar fra Jan Vidar Dahle

Noen bein gir større risiko for tannbrudd, nemlig kokte bein, gamle bein og grove, store lårbein (ofte margbein) fra eldre storfe. Knokler fra unge dyr er mykere og mer tyggbare. Ellers må vi være oppmerksom på at det foregår lite eller nesten ikke noe forskning på fôring av hunder, og i særdeleshet ikke fôring med naturlig, kjøttbasert mat. Årsaken er at de kommersielle fôrprodusentene styrer informasjonen og det de kaller forskning (som i virkeligheten snarere er ´produktutvikling´. Jeg kjenner nesten ikke til noen veterinærer som ikke selv har økonomiske interesser i et bestemt tørrfôrmerke eller som har tilgang på annen informasjon enn den hun eller han mottar fra kommersielle interesser. Mange veterinærer formidler bare videre det produsentene av plantebaserte tørrfôr og kunstige bein osv. forteller dem. Dessverre.

Så det eneste du har å fortelle deg til er noen viktige bøker, som selges blant annet her fra canis.no, og dessuten tusenvis av hundeeieres praktiske erfaringer. Selv driver jeg med hundekjøring, hvor man tidlig må velge om man enten skal basere fôringa på tørrfôr eller hevde seg i konkurransen. En kombinasjon av disse to har ikke vist seg mulig når det er et absolutt krav at hundene skal være helt sunne og friske. Da må de ha kjøtt. Vanlige «sofahunder» er mer fleksible og mer «lettlurte», siden negative effekter av tørrfôr først kommer indirekte og over lengre tidsrom (i form av sekundære sykdommer, allergier, fordøyelsesbesvær, kreft, forkortet levetid, stoffskifteproblemer etc.).

Er du i tvil om hunden din bør ha rå, kjøttfulle bein foreslår jeg at du åpner gapet på den og ser inn i munnhulen. Der ser du et tannsett og en munnhule naturen har brukt flere millioner år på å spesialisere på å gjøre seg maksimal nytte av kjøttfulle bein. Hvis du ønsker å se hvordan planteetere ser ut, får du kikke inn kjeften til ei ku. Kua har ikke bare flere magesekker og drøvtyggertenner, men også enzymer som kan bryte ned og gi nytte til plantestoffer. Selv i «gode tørrfôr» er det for det meste bare slik kumat, sjekk innholdsfortegnelsen om du ikke tror meg – selv om den stort sett aldri oppgir nøyaktige mengder eller spesifikke beskrivelser (da ville nok ikke så mange ha kjøpt dem…).

Jan Vidar Dahle