Hei, Turid!

Ja, jeg føler meg nesten på fornavn med deg siden jeg etter anskaffelse av hund har pløyd gjennom nesten alt som er av hundestoff på nettet, men det er ditt navn som har festet seg hos meg.
Jeg synes du gjennom dine svar her på disse sidene (og i din «På talefot..») representerer en klar og gjennomtenkt filosofi om hundehold. Derfor har jeg allerede nå valgt å «gå» for den linjen du representerer. Har også fått min «bedre halvdel» med på notene da han har mye av oppfølgingen av henne på dagtid når jeg er på jobb.

Vår valp, en nydelig Groenendael, kom til oss 9-10 uker gammel. Hun hadde sine første leveuker sammen med en gjeng frittgående hunder av forskjellig alder (store valper, unghunder, voksne og gamle). Hun bodde i valpekasse på oppdretters kjøkken og ble godt vant med det som skjer inne i et hus. Med andre ord, hun hadde den beste forutsetning en valp kan få før hun skulle ut i verden på egenhånd. Tillitsfull som bare det ble hun med oss hjem, og vi har i den grad vi mennesker kan, forsøkt å gi den lille all den trygghet hun kan få fra første stund. De første 2 ukene tok jeg ut ferie for å få istand en best mulig start for hennehos oss(kan ikke fatte at noen i det hele tatt kan finne på å kjøpe valp den ene dagen for så å la den være alene hele uken mens man er på arbeid!)

Valpen er nå blitt nesten 4 mnd gammel og synes å være utpreget glad i alle mennesker og andre hunder. Kanskje så glad i dem at vi føler oss utrygge på at hun skal stikke av fra oss mens vi er ute på lufting i hagen (på tur kan hun fint gå løs såfremt vi ikke støter direkte på andre, men da prøver vi å være føre var).

Valpen skal absolutt over til naboen for å «bommelibom». Har forsøkt med «nei» og innkalling uten at det har gitt noen særlig resultat (men hva kan man vel vente av en valp?) Istedet er vi nå igang med kontakttrening og forsterking med klikker, og det synes så vidt å gi LITT resultater. Dette er noe vi har tro på, og vil fortsette med.
MEN, her om dagen satte hun etter en mann og et barn ute på gaten. Belgerne er lynraske og vi rakk ikke reagere. «Rullegardinen» på hunden var nede, men etter at hun hadde hilst på folkene fikk jeg kontakt og utførte en innkallingskommando med umiddelbar respons fra valpen. Da forsterket jeg med godbit!
Nå er jeg blitt så redd for at dette skal skje igjen. Kanskje det neste gang kommer en bil på veien mens hun glad springer ut til dem hun vil hilse på..Kanskje hun vet det vanker godbit når hun finner på sånne bølle-streker?

Har du noen tips på hva vi bør prøve her? Stenge av tomten (bygge gjerde/port), markere at dette er en forbudt grense å trå over og finne et alternativt «nei-ord som vi trener inn? Vet ikke hvor mye man kan stole på en hund (selv etter at den er godt voksen)…

En annen ting: Valpen har til dags dato ikke bjeffet (bare svært sjelden en lyd i form av piping, eller noe annet som skal ligne et bjeff). Er dette normalt? Alle hunder bjeffer/svarer andre hunder i naboloaget, gjør de ikke?

En tredje ting: For å avvenne henne med valpebiting, går vi for metoden med å overse adferden, dempe med å snu oss eller gå i et annet rom i et par minutter. Da starter hun med å slikke seg, klø seg eller løpe etter halen. Jeg oppfatter dette som om hun er stresset, eller prøver hun bare å dempe seg selv? Hun er blitt bedre, biter ikke lenger så hardt og vi vil ta tiden til hjelp snarere enn å straffe henne for denne adferden. Håper du kan gå god for at vi gjør det rette og ikke stresser hene unødig mye med denne metoden.Det blir jo tidvis litt mye overseing og isolering i annet rom mens det pågår som verst…

Og helt til sist:
På valpetreff fikk jeg en kommentar om at valpen var så fortolig til Belger å være at jeg ble ansett for å være svært heldig med hunden. Derfor måtte jeg IKKE finne på å la henne hilse på store hunder som kunne skremme/skade henne. Jeg mener at det må da hundene finne ut av selv. Man må jo prøve for å lære noe?
Hva mener du: skal jeg «luke bort» hilsing på ivrige hannhunder også, de aggressive, de nervøse og tilbakeholdne hundene? Alle former for annerledes adferd kan jo skremme en liten valp. (Må legge til at jeg ved hilsing lar henne ta initiativet og få størst mulig grad av slakk på båndet).

Jeg takker på forhånd for svar, og ønsker deg lykke til videre i ditt arbeid med hunder! Du er en ekte ildsjel som jeg oppfatter å være en forkjemper for hundens status blant oss mennesker!

Mvh
Kari-Anne

Svar fra Turid Rugaas

Takk for tilliten – jeg gjør nå ihvertfall så godt jeg kan for hundene. Om det ikke alltid er godt nok, så er intensjonene gode !

Det høres ut som dere har gjort en god jobb, men det vil alltid dukke opp uventede ting. Det kan vi vel skrive under på alle som har fått en valp i huset og trodde vi var gardert mot «alt» !

De tingene jeg tror dere skal gjøre noe med er følgende:

belgere er lynrappe i reaksjonene, og de lærer raskt åløpe etter bevegelige gjenstander – ta derfor fra valpen allerede nå fullstendig muligheten til å kunne løpe etter og bort til noe etter eget forgodtbefinnende. Litt kjedelig, men faktisk nødvendig. Ha ham løs på helt trygge plasser – det vi uten naboer, trafikk, folk, barn, sykler, osv. Vær kreativ og ta ham med på steder hvor litt frihet kan praktiseres. Ellers har dere hunden i band, og jobber med denne oppmerksomhetslyden jeg bruker (smatte med tunga ell.lign) – og som blir en refleks tilslutt, og betyr følge med eieren. Ikke NEI eller lign når huden er fokusert på folk eller hunder – det blir fort feil-assossiering. Jeg lærer hunden et nøytralt signal (kiremting) som betyr «får ikke lov» – men det skal ikke brukes overfor folk og hunder. Feil assossiering. Der bruker jeg å la hunden kikke, snakke rolig til hunden men tar altså ifra ham muligheten til å løpe dit ved å ha ham i band. Og så lyden for å følge med vekk derfra.

Løper han til naboen, så sett opp gjerde istedetfor å lage masse bråk ut av det, det får bare hunden til å bli enda mere interessert. I ungdomstida skal dere også være ute sammen med hunden selv med gjerde, så dere kan være der ogt lære hunden gode vaner istedetfor de dårlige vanene unge hunder ofte lærer seg selv på egenhånd. Overoppsyn og leding i riktig lei er hele hemmeligheten.

Han skal treffe andre hunder, ja, men når de er så unge bør en «sile» litt, da det faktisk er en del usosiale hunder omkring som kan gi valpen et sjokk og ødelegge mye. Etter som han blir eldre vil han kunne lære å passe seg, og kan takle litt ubehagelige opplevelser, – de trenger det faktisk for å lære seg å takle ting. Men valper skal ikke utsettes for det. Så foreløpig bør det være valper å leke med, voksne snille hunder som tar hensyn til en valp.

Det går helt sikkert fint ! Men en belger må ikke få sjansen til ålære å løpe etter ting – så start ihvertfall med å ta fra ham muligheten til å gjøre det, og samtidig bruke tid på å bygge opp gode relasjoner, så han lett vil følge med dere, og kan styres til å la ting være etterhvert.

Det er bedre å gjøre denne jobben nå enn å måtte slite med det senere, når hunden har greid å skremme en syklist ell.lign. Min egen hund var 1 år da jeg fikk ham og VELDIG flink til å løpe etter biler allerede – det var et slit å få det vekk, og det tok tid. Bere å unngå det fra starten !

Turid Rugaas