Besøk av barn/hund som snapper

Nå som det snart er jul blir det nok besøk av noen små barn(3-5 år).Hunden vår er litt skeptisk til barn og siden vi ikke har noen selv,blir det lite barnekontakt.Hunden vokste opp med en liten gutt fra den var valp til ca 15 mnd alder,da overtok vi og vi fant fort ut at den følte seg uttrygg på barn.Den snapper på hendene hvis de kommer for nærme.Jeg tenkte at neste gang vi får barn på besøk kan hunden få være der når de besøkende kommer og etter hilserunden tenkte jeg å sette henne på soverommet,fordi små barn gjerne vil røre litt på seg og stua er ikke så stor.Barna er litt skeptiske til hunden etter at den har snappet på hendene deres ved tidligere besøk og holder seg litt unna.Eller er det bedre at vi tar på henne båndet og har henne sammen oss.
Vi ønsker egentlig å trene litt på hilsing av barn ,men er nok litt for redde for at hun skal snappe for hardt og er litt usikre på hvordan vi skal «ta» henne.Hunden merker sikkert på oss også at vi blir litt mer påpasselige.Derfor har vi heller unngått å la barn få hilse på henne. Det bor mye barn i området hvor vi bor og hun bryr seg ikke om dem så lenge de ikke kommer for nærme.Mange sier at vi må sette henne skikkelig på plass(slenge henne på ryggen,har aldri prøvd det),men vil ikke det egentlig bare gjøre henne mer skeptisk til barn? Vi bruker mye ros og kjefter lite,har funnet ut at de fleste ting funker best med positiv forsterking. Hunden er eller grei å ha med å gjøre og er stort sett sosial i forhold til det meste.Vi er førstegangs hundeeiere og er veldig fornøyd med hunden.Vi har hatt henne i 18 mnd.
Har lest boken din og har lært litt mer om å lese «hundespråket».
Har du noen tips om hvordan vi kan gå frem med å hilse på barn,kan det være lettere hvis de får gi henne godbiter eller vil hun da tro at alle barn har en godbit i hånda?
Når vi var og hilste på familien hun bodde hos før vi overtok,syntes vi det så greit ut i forhold til den lille gutten,men hun var jo vant med han og etter hva jeg kan huske så tok han aldri på henne.Han ga henne også godterier og kake flere ganger fra hånden sin, kan det være at hun forbinder små hender med godterier?De sa at hun aldri hadde biti, men snappet for å si ifra at nå var det nok.Vil ikke en hund først trekke seg unna,knurre eller bjeffe før den sier ifra på en slik måte og hun kanskje har lært seg at snappingen har vært det eneste som har fungert?
På forhånd takk for svar.

Svar fra Turid Rugaas

Dere har gjort dere mange fornuftige tanker. Jeg vet jo ikke akkurat, jeg kjenner hunden mindre enn dere. Men dere vil se fort på en hund om den synes barn er OK, eller om avstanden er OK. Blir hunden anspent, viser ett eller flere dempende signal, vil helst gå vekk, eller viser tenner eller knurrer, ja, så er det for mye for henne, og hun må ut av situasjonen.

Snapper hunden for å få dem unna, så er avstanden for kort, ungen virker truende – se etter de andre signalene, så slipper dere snapping. Det kan tenkes, som dere sier, at hun går rett til snapping, men det er nok heller det at de forrige eierne ikke visste hva de skulle se etter, og derfor lot det gå for langt. Det er mest sansynlig.

Korttids-plan for julen: foreldrene må og skal passe på barna sine slik at de ikke løper mot hunden, går til den når den spiser, sover, eller er i band. Prøver en av ungene på noe sånr, så går en av dere imellom og får snudd ungen. Hold ungen stille og la hunden gå opp og hilse hvis den vil. Da har den voksne som holder ungen en godbit i handa, eller dere bruker ikke godbiter i det hele tatt., bare roser hunden for å hilse pent.

Nærkontakt med unger kan være veldig kort til å begynne med, og blir hunden sliten av å ha dem i samme rommet, så vil den sikkert sette pris på å få trekke seg tilbake til ro og fred i soverommet. Men det er fint at dere først vil la den hilse og se hvem som er der.

Langtids-plan vil gå ut på å lære hunden at unger er OK. Det gjør dere ved f.eks. å rose og belønne hunden for å se i retning av barn dere ser et stykke unna, jeg pleier å gå et stykke unna en barnehage, litt fram og tilbake, og rose hunden for å være interessert. Til slutt, etter noen treningsøkter, ender vi opp utenfor gjerdet, hvor ungene kan ta på hunden gjennom gjerdet.

Altså ros og belønning med en gang hunden såvidt kikker på et barn. Blir hunden usikker, så lokk den med dere så dere får litt større avstand og en retning vekk fra barna.

Selvfølgelig kan dere ikke straffe en hund for å være usikker på barn, da blir den ihvertfall redd for dem og sint på dem, og det er jo nettopp slik hunder lærer å bli sint på barn.

Får dere «låne» et litt større barn som tar instruksjon, så la barnet stå stille med sida eller ryggen til og se om hunden vil gå bort og hilse. Dere kan gi godbit. Jeg synes det er bedre at dere gir godbit for at hunden hilser på barn, da noen hunder kan bli litt voldsomme i sin godbit-jakt. Dessuten betyr det at hunden hilser kort, og så kommer tilbake til dere for å få belønningen. Hilsingen skal være kort slik at hunden ikke bygger opp stress i nærkontakt-situasjonen. Den vil tåle lengre tid når den er blitt fortrolig med barn.

Det finns en del andre teknikker også, men det blir for mye å beskrive her.

Håper noe av dette kan hjelpe.

Turid Rugaas