Hei Turid.

Min 11 mnd. gamle tispe lar seg ikke kurere for bilfrykt. Jeg vet at hun har fått denne skrekken før jeg fikk henne. Jeg har jobbet med henne nå siden jeg fikk henne da hun var 4,5 mnd. Jeg har hatt henne på fanget hvis jeg har hatt sjåfør, har kjørt korte turer på 3 min. til en slette hvor vi er flere som møtes og lar hundene leke sammen. Jeg har forsøkt å ha henne i baksetet og framsetet. Men hennes frykt blir bare verre og verre. Hun får helt panikk hvis vi nærmer oss parkeringsplassen. Jeg har forsøkt å ha med hunder som elsker å kjøre bil for å se om det kan en beroligende effek uten hell. De gangene jeg har hatt henne i bilen, så ligger hun strak på gulvet og rister når vi kommer hjem. Hun er liksom ikke helt til stede de første timene. Hun kaster ikke opp når vi kjører, men hun sikler og rister voldsomt. Desverre så må jeg ha henne med i bilen av og til, jeg kommer ikke uten om det. Jeg har kommet til at jeg må omplassere henne, men først må jeg forhøre meg om et aller siste råd fra deg. Hilsen fortvilet hundeeier.

Svar fra Turid Rugaas

Hvis hun holder på å være redd og det ikke blir bedre, så er det noe som opprettholder det. Trøster du henne ? Snakker du med henne ? Gir du henne oppmerksomhet av noe slag på denne frykten ? Isåfall er det DET som opprettholder frykten hennes (delvis ihvertfall).

Hadde jeg fått inn en slik hund så ville jeg prøvd vanlig desensitivisering (skritt for skritt-modellen), pluss være nøye med å ikke gi oppmerksomhet på reaksjoner, og dessuten prøvd medisinering – enten Bachs blomster ekstrakter (snakk med homeopat som bruker disse) eller clomicalm som ser ut som demper frykt og stress (bl.a. være hjemme-alene-redsel og andre lign.ting). Clomicalm skal bare brukes sammen med treningsopplegg.

De to siste tingene kan du prøve selv, treningen bør du kanskje få hjelp til, men den må foregå slik:
– Løfte hunden inn i stillestående bil, og gå ut igjen og på tur. Kanskje til og med inn en kort tur før du går på tur. Dørene står åpne.
Når det går bra, lukke dørene, åpne dem og ut.
Starte motoren, og så ut.
Kjøre 2 meter og ut.
osv.

I de fleste tilfellene greier det seg med de 3 minuttene du har brukt, de fleste vil vende seg til det. Men når hun ikke gjør det, så er det for voldsom start for henne.

Det går egentlig ganske fort hvis en tar det så skritt-vis, men en må lykkes på hvert steg av treningen før en går videre.

I noen tilfelle kan det være lurt å ha et teppe hunden går på inne og ha det ut i bilen, men jeg tror kanskje ikke det her – hun kan bli redd for teppet.

Er hunden stresset generelt, så kan lekingen med andre hunder være en dårlig løsning, da kan skjelvingen etterpå rett og slett tyde på stress på grunn av lekingen. Er hunden generelt høyt i stress, så må du gjøre noe med det, og det kan ha helt andre årsaker.

Jeg tror jeg ville sett nærmere på det du kan gjøre for denne hunden før du tenker omplassering, da det vil kunne være så altfor mye for en slik hund. Det spørs om hun i det hele tatt vil greie det.

Turid Rugaas