Hei igjen!

Jeg skrev til deg tidl. om vår lille valp på snaut 4 mnd. bl.a vedr. valpebiting. Ignorering/snu oss bort har vært vår strategi, og en tid var hun «på bedringens vei».
Men hun har nå blitt litt større og felt en del tenner siden sist.Det ser ut til at de fleste er felt med unntak av de spisse hjørnetennene. Nå er det nærmest som om hun kompenserer for de manglende tennene ved å hoppe opp og klemme til, SVÆRT hardt, ikke alltid men innimellom klemmer hun virkelig til rundt håndleddet mitt. Jeg tenker med gru på hvor vondt dette hadde vært hvis hele tannsettet hadde vært intakt…

Dette med hopping i kombinasjon med biting/napping (som hun kan gjøre på morgenkvisten når vi står opp, eller i stua når hun får kveldsraptus, eller når vi er ute i hagen på lufting, eller på tur) er noe hun er blitt ram til.
Vi har så langt forholdt oss til dette ved ignorering, men vi er litt bekymret over fremtidig utvikling og vurderer om vi kanskje bør markere overfor henne at det finnes grenser på denne oppførselen.Hva synes du?

Er klar over at du alltid velger å se på helheten og evt bakenforliggende årsaker, og jeg skal nå fortelle deg litt om valpens bakgrunn:

Vi fikk henne 9 uker gammel, hun vokste opp hos oppdretter med mange hunder rundt seg. Har prioritert kontakt og trygghet for den lille fra vi fikk henne. Vi er 2 voksne i huset (ingen barn)og har tid til å fokusere vår oppmerksomhet på henne. Hun sover på vårt soverom (i buret sitt med døra åpen), hun er alene noen timer på formiddagen før min samboer kommer hjem og spiser sammen med henne. Alene hjemme takler hun bra (ligger og sover eller leker litt med tingene sine, aldri noe ugagn..)Min samboer tar henne så med ut på en times tur. De går til et stort jorde i nabolaget, og der får hun løpe løs. De tar seg også en tur innom noen stier i skogen på denne turen. Dette liker hun veldig godt, men får altså innimellom en raptus med denne hoppingen og bitingen.
Etter denne turen er hun igjen noen timer alene, og på ettermiddagen ønsker hun først min samboer velkommen hjem med intens sleiking som går over i biting, deretter kommer jeg hjem og får samme velkomst.
Vi legger konsekvent aldri opp til voldsomme aktiviteter med draing og slåssing. Bare litt ball-kasting som vi er bevisst på å ikke overdrive. Vi legger også vekt på at hun skal kunne leke litt på egenhånd med tingene sine, noe hun er blitt flink til 🙂 Forøvrig sitter vi masse med henne på gulvet (vil ikke ha henne i sofaen), men får hun disse raptusene må vi avbryte kosen da det ikke på noen måte er hyggelig med napping og biting i hår og klær.

Føler forøvrig at vi har en harmonisk og trygg hund som er glad i mennesker. Hun har i det hele tatt et svært elskelig vesen.
Vi har henne ikke så mye med bort på besøk, de hun møter er stort sett folk vi passerer på tur eller de vi møter på valpetreff en gang pr. uke.

Tror du denne bitingen blir bedre av seg selv hvis vi fortsetter å ignorere henne eller avbryte aktivitetene? Eller skal vi ta dette problemet mer alvorlig?

Svar fra Turid Rugaas

Dere må se på dette fra en annen vinkel. Biter hun så hardt, og napper og biter i klær osv. så mistenker jeg alltid oppbyggende stress, som nettopp vil ko9mme ut på slike (og andre ) måter. Og når du sier at samboer er ute med hunden på en times tur på dagen, og at dere også kaster ball med henne – og hvor lenge er de andre turene ?!!! – da må jeg bare si at skal dere få denne valpen roet ned, så må dere øyeblikkelig slutte med så lange turer, og slutt helt med ballkasting. Du sier dere passer på at det ikke blir for mye – hvordan vet noen at det er for mye for en valp ? Med disse problemene dere har så ville jeg slutte helt.

Vanligvis går biting over etterhvert, og er vanligvis over i 5-6-7-8- mnds alder litt ettersom. Når hunden har fått sine vanlige tenner pleier det sjelden å være noe mere av det.Derfor må en se etter andre ting, og her er det overaktivitet.

Valp 3 mnd – ca 10 min. turer, av og til – en sjelden gang – kan det bli litt lengre, men ikke så mye som en time !
Legg på ca 5 min pr mnd = 4 mnd – 15 min (20)
5 mnd – 20 (25)
6 mnd – 25 (30)
til du er oppe i det som dere regner med kan være normalt resten av hundens liv (1 time ? – av og til litt lengre, av og til mindre – varier.)

Så 15-20 min tur – en sjelden gang LITT lengre, og mange ganger mindre.

Få hunden ut sammen med andre hunder, voksne hunder som vet hvordan de skal takle ting (med andr ord SNILLE, TÅLMODIGE, hunder) det er nesten det beste. Vi mennesker takler det sjelden helt riktig. Vi er tross alt ikke hunder.

Der skal selvsagt ta problemet alvorlig, men ikke ved å begynne å ta henne for det o.l. dere må rett og slett legge om ganske kraftig. Jeg er helt sikker på at det er der problemet ligger. La hunden være litt mere i fred ! Ikke driv med masse ting. Ta henne ut til andre hunder, nye steder, så hun får stimulering gjennom sansene, det er den typen aktiviteter hun skal ha.

Ved å bli sinte på henne kan tilliten brytes, og det kan forårsake enda mere stress.

Turid Rugaas