Hei! Har en tispe på ett år som har fått det for seg at hun skal holde fast i båndet, og biter lengre og lengre opp, og til sist tar hun tar i hånden min (det har blitt noen kutt..). Det er spesielt når vi begynner å gå tur at dette skjer, og det roer seg etterhvert, men hun her ganske hissig når det står på, og biter seg fast i båndet (og av og til hånden). Jeg prøver å ignorere hele oppførselen, men nyttesløst. Ser ikke hva som er grunnen til at hun er begynt med dette. hun har aldri blitt rykket i båndet til, og går mye med sele også, og biter like godt i båndet da, så at halsbåndet gjør vondt, er det tydeligvis ikke. Ellers er hun en veldig aktiv dame, som går mye løs, og som virker glad og fornøyd, selv om hun stresser en del i situasjoner der hun møter andre folk og dyr, vil bare hilse og leke da. får hun ikke det så blir hun litt «trippete». Dette tar jeg ikke for å være negativt stress, da det skjer over kort tid, og hun da egentlig bare er glad (hun leker løs sammen med hunder ellers)
Håper du har en ide på hvordan jeg kan få henne til å slutte å spise opp hendene mine og båndet på tur!
Takker for en fin hundeside, og håper på svar!
Svar fra Turid Rugaas
Denne bitingen kan ha flere årsaker, men siden hun så lett går inn i slik situasjons-stress, så kan det tyde på at hun faktisk er mer eller mindre høyi stress hele tiden, – det er jo derfor de så lett tipper over så fort det hender noe ekstra – så vil jeg anta at det er noe i hennes dagligliv som faktisk gjør henne stresset. For en ettårig hund kan det være mye – for mye mosjon i ung alder – for lange turer for tidlig, for mye fart (jogging, sykling, ballkasting ell.lign.), for mye leking med andre hunder, ikke samvær med andre hunder, for stor aktivitet i familien, for lite løs – det er bra dere er snille med bandet osv, men hunder trenger i den alderen ganske mye frihet. Stress kan være positivt, men ikke når det når et visst nivå og går over i omdirigert atferd eller annet – da er det negativt, selv om det er aldri så mye opphissethet av glede som utløser det. Resultatet blir nemlig akkurat det samme.
Det jeg sier er altså at dere bør se litt kritisk på det dere gjør med hunden i hverdagen for å se om det burde reguleres på noen områder.
Akutt-hjelp for bandbiting: jeg har 3 metoder jeg prøver på slike hunder. Ignorering har dere prøvd, og det er nok det som virker minst også. Neste jeg ville prøve var følgende:
– har hun lært å sette seg ned ved hjelp av handa med godbit over hodet ?
Da kan dere neste gang hun SKAL TIL å begynne, holde knyttet hand over hodet hennes og få henne til å sette seg (IKKE SI NOE !!! bare bruk handa og vent til hun setter seg). Hold handa der i 3-5 sekunder, og gi en godbit. Det er viktig å vente de sekundene så hunden ikke lærer bakølengskjeding på dette, og biter i bandet, setter seg og får belønning. De kan være kjappe sånn. Tids-intervallet gjør at de 1) roer seg, 2) har glemt hva som førte til sitt og godbit.
Til å begynne med kan det hende hun begynner fort igjen med å prøve å bite, men erfaringen tilsier at de kommer ut av det for en stund. Men pass da på å få henne ut av den situasjonen som utløste bitingen (ting som skjer rundt henne, mas av dere, kommandoer, stramt band, ell.a.)
Prøv å legge merke til helt nøyaktig når tendensen til biting er der – på slutten avturen ? da er turen for lang eller masete. For eksempel.
Metode nr. 2 vil jeg helst vente med til dere har prøvd dette og evt. ikke fått det til.
Turid Rugaas
