Hei,
Vi har en 9 mnd gammel dvergpuddel som enda ikke har gitt seg helt med valpebitingen. Jeg er redd for at det nok er vår egen feil at han ikke har blitt avvent helt. Vi er nemlig flere som har ansvaret for han, og har også litt ulike syn på «oppdragelsen».

For min samboer fungerer det fint med litt kjeft, og hunden biter han nesten aldri. Jeg er mer tilhenger av å ignorere eller isolere, men ofte resulterer dette i at jeg blir «nappet» en del før han gir seg. Har forsøkt kjeft, men det har motsatt effekt når det kommer fra meg…da blir hunden heller mere giret. Det samme gjelder for min svigermor. Hun er heller ikke så rask eller god til beins, så det kan være vanskelig for henne å f.eks. isolere eller reagere hurtig nok til at hunden skal forstå.

Hunden har blitt mye bedre enn han var mht biting, men det er fremdeles irriterende til tider. Særlig er dette når han blir veldig ivrig, f.eks. i hilsesituasjoner. Da klarer han ikke å stå stille og hopper og småbiter. Jeg har prøvd å snu ryggen til og bare stå helt stille, men da hender det at han begynner å bite hardere og «henger» i buksebaken min. Han gir seg imidlertid ganske raskt når han ser at det ikke funker, men jeg får jo gjennomgå mer enn jeg ønsker. Han er fryktelig glad i å hilse på andre dyr og mennesker, men det at han blir overivrig er et problem. Blir redd for at han i iveren skal bite noen.

Det å isolere han er vanskelig fordi han er veldig liten og superrask. Han smetter mellom beina våre når vi forsøker å ta han inn i et annet rom i en slik situasjon, selv om vi har bånd på han hele tiden. Dette fører til at vi må gi han ganske mye oppmerksomhet for i det hele tatt å klare å isolere han. Da får jo han på en måte sin vilje: nemlig at bitingen fører til at han får oppmerksomhet!

Vi har prøvd ignorering, isolering, distrahering ved å gi kommandoer som «sitt», kjeft, ta rundt snuten for å få slutt på det…etc….Vi har nok ikke vært konsekvent nok, men det er jo vanskelig siden vi er flere ulike personer. Min samboer har jo funnet en løsning som fungerer for han. Hva bør vi gjøre nå for å få has på dette problemet en gang for alle? Hvis vi fortsetter med ignoreringen, som jeg personlig synes er det beste metoden, skal jeg da «godta» noe napping og biting i buksen? Ikke alltid det går ann med ignorering heller, som f.eks. når vi skal ta på bånd eller sele. Da har han også en tendens til å småbite.

Håper på noen tips!

Vennlig hilsen AMM

Svar fra Gry Løberg

Hei AMM

Å ignorere hunder for en atferd som dette kan være vanskelig. For det første vil atferder som man ignorerer bli mer intens før den avtar. Hunde kan, som du også skriver, bite- da blir spørsmålet om man virkelig klarer å ignorere bitingen uten at hunden blir forsterket. Om hunden gjør dette fordi den ønsker oppmerksomhet, kan det være vanskelig å ikke gi den oppmerksomhet av og til, og dermed vil hunden bli forsterket (variabelt forsterket) og dette medfører at hunden blir mer resistent ovenfor ignorering.

Om det er oppmerksomhetssøkinende atferd hunden viser, vil det å kjefte på hunden eller ta den over snuten ofte være belønnende for hunden. Den får kjeft, men det er da bedre enn ingen oppmerksomhet.

Du sier du har prøvd mye, men ofte er man utolmodig og skifter til en annen metode fordi man ikke ser resultater raskt nok. Dette er ofte ting som kan ta litt tid, og som kanskje krever en del trening i andre situasjoner også.

Jeg er litt tilhenger av å forsøke med sitt som en alternativ atferd, og belønne hunden for det. Men om dere ikke er enige om treningen hjemme, kan det være vanskelig å oppnå resultater.

Men uansett er det viktig å finne ut hva det er som er årsaken til hundens atferd. Hva er den utløsende faktoren og hva som vedlikeholder atferden. Først da kan man være sikker på hva som kan være de beste tiltakene.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en atferdskonsulent der du bor for å få hjelp

Vennlig hilsen
Gry Løberg