Jeg hadde en diskusjon om valpebiting (tilfeldig emne egentlig) med en av mine medstudenter (NVH) her om dagen. Jeg påstod at når min schäfervalp på 4 mnd bet etter meg så var det fordi han synes det var morsomt og fordi han klør i tenna. Han har jo begynt med tannfelling. Jeg mener da at det er riktig av meg å bare fjerne meg selv og/eller hendene mine uten å gjøre et større nummer ut av det. Min medstudent mente da selvfølgelig at dette var feil og at hunden da oppnådde det han ville, nemlig å få meg til å flytte meg (les: dominere/ta over lederskapet). Han mente da at her burde jeg ta et lite tak i hunden og snakke litt hardt til ham (markere meg). Dette kan da umulig være riktig? Det er jo forskjell på biting og biting? Jeg må jo innrømmer her at selv om jeg er en tilhenger av klikkertrening, så er jeg et svakt menneske av og til og sier «nei» og «fy», men får bevist gang på gang at det gjør valpen enda «galere» (de tenna gjør VONDT når de treffer skikkelig!). Som kommende veterinær er jeg veldig opptatt av at jeg kan tilby litt mer enn bare medisinske råd til mine pasienters eiere, men det virker ikke som om det er et ønske som er vidt utbredt blandt mine medstudenter. Har dere noen erfaringer på hvor gode veterinærer er på adferd og etologi og om dette er noe som man ønsker at skal bli bedre? Det virker som om det er fryktelig vanskelig for mange å slutte å være redd for at bikkja skal ta over lederskapet. Man generaliserer over en lav sko der biting er biting uansett, og der man skal markere seg ved enhver anledning som byr seg. Hvordan står det egentlig til i hundenorge? Er man redd for lederskapet sitt? Eller skyter jeg spurv med kanon?

Vennlig hilsen Yngvil (og Ludvig!)

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Yngvil!

Generelt så har ikke veterinærer noen større kompetanse på hundetrening enn andre jevne hundeeiere. Det begynner imidlertid etterhvert å bli flere og flere veterinærer som ser verdien i å fordype seg i temaet, heldigvis. Godt å høre at det finnes framtidige veterinærer som deg i anmarsj!

Det er en ting som ofte forundrer meg. Veterinærstudenter tilhører sannsynligvis ikke den minst intelligente delen av befolkningen. Det samme gjelder andre høyt utdannede folk som ofte er beingarde empirister og opptatt av av ting skal være vitenskaplig dokumentert i jobben de driver til daglig. Men så snart disse samme folkene begynner å snakke om hundetrening, er det som om rullegardina faller ned, og de går tilbake til den vanlige overtroen om at bikkja er et kynisk vesen som hele tiden strever etter å overta høyest mulig rang. Kort sagt gamle hverdagsforestillinger om hunder som ikke holder mål i det hele tatt.

Når det gjelder din valp, foreslår jeg at du fortsetter slik du mener er best med noen få modifikasjoner. For det første er noe av det verste du kan gjøre å kombinere kjeft (= oppmerksomhet) med å andre ganger overse hunden. Da vil du faktisk lære valpen å prøve igjen og igjen til den endelig får en reaksjon fa deg. (Valpen prøver nok IKKE å få deg til å flytte seg, det er etter all sannsynlighet oppmerksomhet som opprettholder bitingen). Sett derfor opp klart definerte spilleregler for valpen. Med en gang den biter sier du høyt AU!, reiser deg og går vekk fra valpen i ca 20 sekunder eller mer. Så lenge den oppfører seg anstendig kan du derimot fortsette å kose / leke med den. Du har helt rett i at bitingen ikke har noenting med dominans å gjøre! Det er rett og slett slik valper leker med andre valper, og den må få sjansen til å lære reglene for hvordan man skal oppføre seg i nærheten av mennesker før vi kan forvente at den oppfører seg annerledes mot oss. Det er dessverre mange som er redde for hundene sine (støttet av overtro om at hunden hele tiden vil ta over lederskapet), og da kan man komme med slike forklaringer som dine medstudenter gjør…

Les gjerne boka «Klikkertrening for din hund» hvis du ikke har den allerede. Der står det beskrevet veldig grundig hvordan du kan bli kvitt valpebitingen.

Lykke til videre med utdanningen!

Morten Egtvedt