Vi har en tib. terrier på 12 uker. Jeg har ikke hatt valp på 14 år, og innrømmer at det som å begynne for første gang. Stort sett det meste går greit, men vi føler at hunden er veldig til å bite. Det er absolutt ikke snakk om agressiv oppførsel, men det er lek. Den biter i hender, i klær og alt som har med oss å gjøre. Det går fint med inventar, den holder seg stort sett til ben og andre leker den har. Den er med på arbeid, kun alene 1-2 timer innimellom. Dette går veldig greit. Hvordan skal vi forholde oss til denne bitingen? Så langt så har vi sagt «nei» og vendt den ryggen, men det ser ikke ut til at denne formen for «straff» har vært den rette for hunden. Hva skal vi gjøre – kan dette utarte seg til verre biting når hunden når puberteten?
Har dette noen sammenheng? Har det med aktivitetsnivået til hunden å gjøre?

Ellers bruker vi tiden til å leke og aktivisere den i form av å lete frem litt godbiter, hoppe opp på stubber og stener i skogen, balansere på trær som har velvet etc. Vi bruker mye tid ute på tomten hvor han bruker mye av tiden på «rulle» en fotball bortover gressletten.

Håper du har tid til å svare.

Svar fra Turid Rugaas

Valpebiting er naturlig, det er slik de oppdager verden. Det er flere måter å takle det på, men ikke med NEI og straff, det må dere ikke finne på. Les forrige nr. av CANIS, der er det en artikkel om valpebiting, og den metoden som er beskrevet der er fin. Ellers har vi mange andre metoder også, hvis det ikke virker. Men prøv det først.

Så må dere stoppe med all den aktiviseringen – valpen er altfor liten for all den leikingen og masingen. Ta det litt med ro. Litt innkallingstrening, litt bandtrening, ta den med ut forskjellige steder, men bare litt av gangen så den ikke overdoseres med inntrykk – det bare skaper stress. Ikke turer foreløpig, bare små lufteturer – ikke mosjon og lengre turer enn 10-15 minutter på en god stund enda.

Dere må gjøre noe for å få hunden mindre stresset, ellers får dere mye verre problemer enn det dere nå har.