Heisann og takk for fin spalte!
Jeg håper dere kan hjelpe meg med et lite problem…: Min flat på snart to år (hann) kan ligge rolig og sove/slappe av, vi menneskene i huset pusler rundt med forskjellig. Så kan han plutselig sette i å bjeffe og løper mot vinduet eller ytterdøren. Vi skvetter jo himmelhøyt! Som oftest er det ingenting å bjeffe på (som VI ser vel og merke). Og med litt avledning glemmer han ganske fort hele «varsle oss om noe» -seansen sin. Dersom jeg snakker hardt til han, «nei», når han bjeffer, ser han litt fåret på meg, legger seg ned, men ligger og småknurrer, så egentlig hjelper det ikke med kjeft. Har jo fort skjønt at avledning, evt gå foran hunden til døren/vinduet, snakke rolig og vise hunden at det ikke er noe å bjeffe på, er den beste måten. Spørsmålet mitt til dere er: hva kan jeg gjøre for å unngå at han plutselig bjeffer ivei. Han er ellers en trygg hund, veldig godt gemytt, gla i alle mennesker og dyr og har et veldig godt kroppspråk (ypper aldri til bråk). At han bjeffer/varsler ute er greit, det ligger jo i instinktene deres, men jeg vil helst ikke ha noe av den bjeffingen inne. Noen råd?
Hilsen Ann-Kristin