men kommer de bort til gjerdet er det helt ok, og hun er så grom. Det samme gjelder om folk kommer innenfor porten. Det rare er at når hun ser det kommer noen på veien spurter hun opp i hagen og venter på dem. Akkurat i det de passerer setter hun igang og bjeffer intenst, nesten ikke mellomrom mellom bjeffene. Så tusler hun ned til huset igjen. Folk tror jo hun er agressiv slik hun oppfører seg, men det er hun ikke. Hun er ei forsiktig frøken, og engstelig for det meste har hun alltid vært. Dette er ei border collie-tispe på 4 år. Har aldri blitt brukt til gjeting, men jeg er aktiv med henne med turer, sykling, agility, lydighet. Hun er et arbeidsjern når hun jobber, men i dagliglivet er hun rolig og avslappet, aldri noe stress så jeg føler jeg har funnet rett aktivitetsnivå til henne.

Men hvordan forholder jeg meg til denne forferdelige bjeffingen på folk som går forbi??! Jeg vet det ikke hjelper med kjefting (jeg er klikkertrener til fingerspissene!) og jeg roser henne hver gang hun holder munn om noen passerer.

Nå har jeg også en valp på 6 mnd og han begynner å ta etter henne!! Kan du hjelpe meg?

PS! Har vært i kontakt med deg tidligere ang. denne border-tispen, og du konkluderte den gang med at hun var vel voktsom.

Svar fra Turid Rugaas

For å si det slik: å la en hund gå alene ute i hagen, eller stå på en veranda eller i en hundegård, er det samme som å be hunden om å bjeffe. Det er det den vil gjøre etterhvert. Den lærer seg uvaner, og enten det er vokting eller opphisselse eller stress eller hva, så er det ikke så veldig mye annet å gjøre enn å sørge for at hunden overhodet ikke får muligheten til å gjøre det.
Du er inne med hunden, og du går ut sammen med hunden i band, og tar den med deg inn igjen. Bjeffer den bare mot en port f.eks., så kan man gå foran hunden og på den måten fortelle hunden at det er ditt ansvar. I mange tilfelle er det nok. I andre tilfelle må en ta helt fra muligheten til å starte, og etterhvert lære hunden en alternativ atferd, som kan være f.eks.
1. Melde (komme til deg og fortelle om det)
2. finne en annen og aktuell alternativ atferd
Det vil ikke nytte å rose for å være rolig, hun vil ikke oppfatte at det er det du roser for, men heller at hun ser på folk, står stille eller annet.

Bjeffingen kan faktisk være det som forteller at hunden HAR et lite stress-problem. Ofte gir det seg et slik utslag, og ingenting annet. Hunder kan virke helt rolige og fine, men i bestemte situasjoner får du en slik overreagering, og det er da resultatet av forhøyet langtids-stress.

Uansett: du må ta fra muligheten til å bjeffe på folk. Du kan siden lære hunden en alternativ atferd, eller – hvis det er vokting – ta over vokter-rollen. Er det stress, så må du få det ned ved å endre på noe av det som lager langtids-stresset.

Dessverre så er det slik at nykommeren vil lære av den som bjeffer, og valpen vil da faktisk ofte bli mye verre, rett og slett fordi den eldstes bjeffing skremmer – han vet ikke hvorfor hun bjeffer.

Med andre ord bør du få stoppet det så fort som mulig, før den yngste får en etablert atferd.

Turid Rugaas