Vi har en valp på over 6 måneder (flatcoated),fikk ham når han var 8 uker, har i sosialiseringsperioden latt han være med på alt, møtt masse mennesker, tog,buss, trikk. Alt som er typisk med storby. hilse på leke og hilse på hunder, vært i skogen vært i byen.
I sommer har han i korte perioder (en uke her , en uke der) vært sammen med eldre hunder som er snille og rolige, men de har alle hatt det med å bjeffe på folk og andre hunder. Hunden vår har sett oppførselen dems. I sen sommer begynnte vår hund og bjeffe fra verandaen, ikke alltid men av og til når det passerer folk under, da spesiellt mennesker med hunder men også bare mennesker. Da har han stått å logret, bjeffet og brummet. I disse situasjonene har jeg ignorert han eller tatt han vekk fra verandaen.
Av og til når jeg og han er ute å går tur, så kan han plutselig begynnt å bjeffe mot mennsker, det rare er at det ikke skjer så ofte for stort sett så bryr han seg ikke om andre (for det har vi trent en del på at han skal ta kontakt med meg, når han ser noen eller at han ikke skal bry seg om andre).
Men noen ganger når han søker i grasset etter godbiter kan han plutselig reagere på forbipasserende eller som i dag når vi gikk på tur, så stoppet han opp, reiste bust og begynnte å bjeffe mot en mann som kom gående, som han først bare hørte lyden av. Noen ganger kan han begynne å bjeffe når jeg er opptatt med et eller annet og han ikke har noe spesiellt og gjøre. For eks, i skogen så kan han høre en lyd eller se noen mennesker og står stivt med høy hale, fremover ører og så plutselig bjeffer han. Han ser ikke redd ut. Når folka kommer nærmer er han bare kjemepglad og logrer og får kos av de «fremmede». På grunn av måten han steller seg opp så har jeg klart og avverge noen slike situasjoner ved å kalle ham in til meg og se på på meg.
Men jeg kjønner ikke hvorfor han oppfører seg sånn. HAn er veldig rolig og er kjempe glad i mennesker. Litt skeptisk til barn, han har ikke hatt noen kjipe opplevelser med mennesker eller hunder. Helt fra vi fikk han har vi vært opptatt av at vi er trygge og rolige. VI har oppsøkt alle ting han har synes har vært skummle og snakket med dem. Jeg har (trur jeg) et rolig kroppsspråk som viser selvsikkerthet og ro. Men hvorfor har han tatt på seg vaktrollen i familien? Og når vi går tur? Trur han ikke at jeg kan beskytte ham. Hva har gått galt? Og hva kan jeg gjøre bortsett fra og jobbe med avverging? Vil avverging fungere i lengden? Er han redd? Er dette tillært atferd fra de andre hundene?? Hva kan jeg gjøre? Sikkert teit ting av meg å si men jeg blir skikkelig flau jeg når han bjeffer på folk. For han er jo bare god tvers igjennom.
Sånn han ser ut når han bjeffer så der det ut som han sier: Se her hvor tøff jeg er, her er jeg og jeg er tøff!
Håper på svar. Please.
Med vennlig hilsen Ane