Takker for hjelpen sist og prøver nå på vegne av en ny kunde. Det gjelder en fire år gammel blanding mellom border collie, dachs og lundehund. Den ble omplassert for to år siden til en familie med barn. Eier beskriver hunden som lærenem, snill, tåler godt barn og ikke nervøs.
Problemet er at den bjeffer på alt som beveger seg både ute og inne. Dette har ført til en del krangling dem i mellom for de mente i utgangspunktet at de fort skulle «plukke av den bjeffingen»
Jeg spurte hva de gjorde i situasjoner der den gjødde. De kjeftet og stengte hunden på vaskerommet i fem minutter. Nå gjør hunden og når de kjefter går den til vaskeromsdøren selv. Jeg foreslo at neste gang den gjødde kunne de prøve med dempende signaler i stedet for kjefting, men hvor begynner man…

Svar fra Turid Rugaas

Hunden har altså lært å bjeffe og gå til vaskerommet. Det går bare ikke å kjefte eller straffe en hund for bjeffing, sånn er det bare.

Det er flere årsaker til bjeffing – her er det delvis lært bjeffing, men det kan også være vokting eller usikkerhet, eller generelt stress, – sannsynligvis en blanding av alt sammen. Lytt til bjeffingen og se på hunden. Er det litt knurring inne i bjeffingen ? eller er det bare «hytt-i-pine»-bjeffing. Stirrer den i retning av lydene utenfor, eller løper den rundt og fram og tilbake.

Først må eierne lære seg til ikke å si et ord, ikke se på hunden, eller ta i den når den bjeffer på noe. Det krever litt selv-kontroll og kan være vanskelig i starten, men det må de bare greie.

Er det usikkerhet eller vokting, så ville jeg rolig, og uten å si noe, se på eller ta i hunden, reise meg opp og stille meg mellom hunden og lydene utenfor. Ryggen eller sida til hunden. Når hunden stopper, eller går tilbake inn i rommet, går du rolig og setter deg igjen. Gjenta hver gang.

Kan være slitsomt et par dager, men det er helt utrolig hvor raskt de oppfatter dette. Det er fordi hunder selv splitter opp og tar ansvar på denne måten. De vet hva det betyr. «Mor» tar over, – jeg trenger ikke passe på lengre.

Løper hunden veldig mye rundt så dette ikke går, så kan den ene ta hunden rolig i halsbandet (litt oppmerksomhet i det også, derfor bruker jeg helst den andre måten), mens den andre går imellom.

Hold handflatene tydelig mot hunden (men ikke strekk armen mot den !). Siden vil vi bruke det tegnet istedetfor å reise oss opp og stå fysisk imellom. Siden denne hunden lærer så raskt i kjede, vil den også raskt lære disse tingene.

Er det stress inne i bildet, så kan det hende at hunden trenger noen arbeidsoppgaver og litt ting å jobbe med. Se litt på rolige og litt intelligente aktiviteter, som nesebruk, praktiske ting i huset (hente ting, lever ting, gå med beskjeder).

Virker ikke noe av dette, så kan dere l´ære hunden å melde til en av eierne når det kommer lyder ute. Istedetfor å bjeffe vil hunden da komme og si ifra til en av dere. Hunder kan sjelden gjøre to ting på en gang, så når de melder, bjeffer de ikke. Melding kan være komme og krafse på benet

Prøv gjerne dempende signaler også, men ofte er det ikke nok, hvis atferden har blitt etablert. Men siden de ikke har noen bivirkninger, så gjør det gjerne.

Stress kan kome av for lite aktivitet, for mye, – for lite mosjon, for mye, ballkasting og pinnekasting , leking og løping, drakamper, sykdom og smerter, mye mas (ungene ?), kjefting og straff – en av grunnene til at det bruker vi bare ikke. Ikke gjør ting med hunden som dere ikke ville gjøre med< ungene. Neste gang ungene hyler og skriker, så sett dem på vaskerommet.......jeg mener det selvfølgelig ikke, men det er like ille for en hund, kanskje verre, for du kan ikke forklare for hunden hvorfor du er så slem med den. Turid Rugaas