Jeg har en ung mops som er nesten umulig å ha meg seg på tur pga bjeffing. Hun bjeffer på alt og ingenting, Finnes det ikke folk eller dyr i nærheten bjeffer hun i løse lufta. Det samme skjer når hun er ute i hagen enten hun er der alene eller sammen med de to store. Jeg har to voksne hunder av stor rase som alltid er med oss ute, og disse bjeffer aldri. Hun blir ofte med meg til byen, det elsker hun, og da forekommer det ikke at hun bjeffer, men ser lykkelig og glad ut over alt og alle hun treffer.
Jeg tolker dette som stress eller redsel for noe, men kan ikke begripe hvorfor og hva som er årsaken til det. Hun bjeffer på tur enten hun er i langline eller løs, jeg har rost henne når hun stopper å bjeffe og gitt godbit, men hun starter igjen så snart denne seansen er over. Hva er det jeg gjør feil?

Svar fra Turid Rugaas

Det første du gjør feil er å rose og belønne henne når hun stopper å bjeffe. Hunder lærer veldig lett ved baklengskjeding, slik at hun faktisk har fått belønning for å bjeffe, og så stoppe. Klart hun begynner på´n igjen, for ny belønning.

Bjeffing kan være mange ting – og veldig ofte begynner hunder å bjeffe fordi de er slitne, ting blir for mye for dem, og det er en måte å si ifra om det. I andre tilfelle er det en lært atferd, ved at når hunden bjeffer tilfeldig, får den oppmerksomhet på bjeffingen, og lærer å gjøre det,
Prøv å legge merke til hvordan hun bjeffer. Bjeffing og pause, bjeffing og pause, mens hunden ser seg om (mot deg eller de andre hundene) – det er typisk for lært atferd. Bjeffer hun hysterisk, med skum i munnvikene, mye hopping, spinning, helt uten å ta kontakt – da er hun opphisset over noe (= stresset). Er det knurring innimellom, så er hun antagelig redd.

Er det stress, så må en se etter årsaker (for mye mosjon for en liten hund – kanskje kan hun ikke så mye som de store.) Er det lært atferd, har hun fått oppmerksomhet på det.

Det er slike ting en prøver å finne ut når en har privat-time med hunde-eiere.

En kan ikke lage tiltak før en vet årsaken, slik a en gjør noe med årsakene til stresset eller hva det nå er.

Er det noen situasjoner (gå alene ?) hvor hun ikke bjeffer, så gjør du det en stund framover. Du unngår situasjonene hvor du vet hun bjeffer (sammen med de andre ?) Sett deg ned og prøv å tenke deg til årsakene, og gjør noe med dem.

Turid Rugaas