Bjeffing

Hei!

Vår schæfertispe på 8 mnd har den siste tiden begynt å bjeffe når hun hører lyder (når hun er inne), det kan være f eks at en bil kjører sakte forbi utenfor huset, forskjellige «dunkelyder» som kan komme fra naboene. Hun har også begynt å sitte en del og se ut av stuevinduet, og begynner da å bjeffe hvis hun ser noe bevege seg. Hun er grov i målet, og av og til så har hun også bust på ryggen. Hittil har vi ikke reagert på dette, vi har ikke kjeftet eller «tatt henne» for det, vi har stort sett oversett det og noen få ganger avledet det. Har valpene ofte slike perioder der de skal «passe på» og vokte? Hun har ikke vært slik tidligere. Generelt ellers virker hun som en glad hund og er ikke spesielt «pysete» eller redd.

Hva gjør vi med det? Er dette noe som vil gå over med tiden hvis vi ikke gir henne oppmerksomhet på det? Jeg vet også at du tidligere har sagt at bjeffing er selvforsterkende, og at dette ikke bør ignoreres. Så hva gjør vi…

Hilsen Kjetil

Svar fra Turid Rugaas

Det vil ikke gå over av seg selv, så sant det ikke er et kortvarig fenomen av «spøkelsesalder». Men jeg ville ikke tatt sjansen.

1. Ikke avled – det kan oppfattes som ren belønning (jeg bjeffer, da skjer det noe hyggelig).
2. Lytt etter bjeffingen: er det en gurgle-/knurrelyd i starten av bjeffingen (kan være veldig lav)
så er det ihvertfall vokting. Årsak: usikkerhet ? Kan være begynnende vokter-tendenser, men det er litt for tidlig. Det kommer senere.

Er det usikkerhet, så må dere benytte dere av det jeg kaller «å ta ansvar».
Det vil si, når hun bjeffer på noe ute går dere helt rolig bort og stiller dere foran henne (med ryggen til henne) og er den som er nærmest det det bjffes på. OBS: IKKE SE PÅ HENNE, TA PÅ HENNE eller SNAKK TIL HENNE, pluss vær helt rolige. Bare skli inn foran henne, skyv henne vekk med bena om nødvendig. Stå rolig til hun er rolig. Vent 3 sekunder, lokk henne med deg inn i rommet, og sett deg ned et sted, sett på henne band, og på den måten hold henne ved siden av deg, og overse henne.

En periode kan det lønne seg å ha henne i band sammen med seg inne. Når de ikke kan løpe mot vinduene så roer det seg fortere, noenganger helt. Bjeffer hun ved siden av eg i band, så har du muligheten til å legge handa forsiktig over nesa hennes og dytte litt ned(«pinning») – da stopper hun. Derfor er det lurt med band, så hun er i nærheten. Hunder synes det er greit med band inne en periode, så lenge de kan være der du er.

Er bjeffingen utslag av stress, så se litt på aktivitetsnivået — for mye ? for lite ? er hun alene hjemme om dagen så hun blir litt skremt av de rare lydene rundt seg ? (ha på radio, blend av vinduene) – løpetid på gang ? det er så mange årsaker til høyt stress.

Husk også på miljøtrening – kjempeviktig i SMÅ porsjoner. Småturer her og der i mange forskjellige miljøer, slik at hunden blir vant til lyder og bevegelser av alle slag. Da blir de bortimot vaksinert mot å reagere på lyder senere.

Fått litt å tenke på ?

Bjeffing kan ikke bare behandles som bjeffing. det er en årsak bak, og vi må se på årsaken, ikke behandle symptomet.