Bjeffing

Kjære Turid!

jeg er den lykkelige eier av en aldeles skjønn blandings gutt på 1 1/2 år (shafer,golden, border og bokser), men vi sliter nå med ett problem jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal hanskes med.
Når han var 1 år begynte han å bjeffe på andre hunder når vi MØTER DEM PÅ GATEN. (Når vi er på agility, eller lydighetstrening, gjør han ikke dette.) Vi har også en tispe, og det var disse to SAMMEN som begynte med dette. Når vi var ute med dem hver for seg gjore de det ikke, men nå har det også forandret seg… nå bjeffer Ludvig uansett.
Da dette hele begynte ringte jeg damen vi var på valpekurs med, da jeg syntes hun virket som en fornuftig og erfaren dame. Hun ba meg om å overse det hele, noe jeg gjorde i flere mnd. uten noe særlig godt resultat. Jeg syntes det rett og slett ble værre! Etter dette spurte jeg en av instruktørene på lydighets treningen om råd, og hun ba meg om å trene kontakt når vi møtte andre hunder. Vel, vi har gjort det en good stund nå, også dette uten særlig resultat. Jeg har KJEMPE GOD kontakt med han ellers, om det så er på trening eller ute på tur, men når vi møter en annen hund «stenger han meg helt ute» og har ikke øyne eller oppmerksomhet mot NOE ANNET enn hunden vi skal passere.
Når han er løs går møtene KJEMPE FINT. Han har en ganske dominant holdning ovenfor andre hunder, men det pleier å gå utmerket selv med hannhunder på hans egen alder.
Ellers er han en nokså «myk» hund, så jeg tror nok rett og slett han er usikker. Men hvordan skal jeg få bokt med problemet?? Det har gått så langt at jeg nå kvier meg for/ gruer meg til å passere andre hunder. Dette hele er så leit da jeg STORTRIVES med hunden ellers… jeg/vi trenger rett og slett KYNDIG HJELP!!

håper virkelig på svar

Nina

Svar fra Turid Rugaas

Å overse bjeffing går ikke, da bjeffing er selvforsterkende. Å trene kontakt er heller ingen poeng, da hunden ikke lærer noe av det.

Først må dere være klar over at alle unge hunder er mest interessert i andre hunder. Det er bare slik det er. Derfor trenger hunden mye omgang med andre, for å få dekket det behovet. I tillegg skal hunden litt etter litt lære hva som er «pen» oppførsel. Hvis hunden er for mye sammen med andre i leik, så blir de ofte overgira på andre, de forbinder andre hunder med masse tjo og hei. Som dere skjønner er det flere ting å ta hensyn til her.

Det jeg selv bruker er følgende.

1. Treffe andre hunder så ofte som mulig, men ikke bare for å leike, og ikke bare på trening.
Finn rett og slett noen å gå tur sammen med – å gå i samme retningen og over litt tid (halv – en time) gjør at de får sjansen til å være sammen og finne ut av hverandre uten altfor mye herjing.
Gjerne flere ganger i uka.

2. Når hunden i band ser en annen hund ute og begynner å bråke, så kan årsakene være flere, men uansett skal dere heretter unngå å gå rett mot andre hunder, og få større avstand ved å endre retning, slik at hunden kan være rolig.

Endre retning betyr at dere så tidlig som mulig får hunden til å følge dere ved hjelp av et nøytraølt signal (klapp dere selv på låret f.eks.) – ikke si noe, ikke napp i bandet, ikke gjør noe som kan forsterke atferden.

Klappet på låret trener dere først inn hjemme, så på rolige steder, til hunden raskt følger signalet – og får belønning for det, selvsagt. Bruk de til å få ham til å gå pent i band, til å gå forbi middels interessante ting, og til slutt veldig spennende ting.

Finn andre steder å gå hvis det er vanskelig der dere bor, ihvertfall til å begynne med.

La gjerne hunden stå og glane på annen hund et stykke unna, han skal IKKE SE PÅ DERE – han skal se på det han er opptatt av, ellers blir han bare verre. Se på den andre hunden, så følge med dere ut av situasjonen. Ros og belønning.

Finn åpne steder å gå – jorder, p-plasser, parker, gangveier med plass på sidene.

Får dere ikke til dette, så kan dere få hjelp av trenere som bruker denne teknikken og vet hvor effektivt det er.

Ellers er det som sagt veldig naturlig for unge hunder å være slik. Dere er ikke alene om det – og det er ingenting å være flau over. Det tar tid å vokse opp, og vi er ikke så flinke til å oppdra hunder slik de ville lært ting av sine egne. Voksne hunder er som regel veøldig tålmodige med slike unge slasker, og det bør vi lære å være også.