Hei Turid
Vår Toller (hann) på 9 mnd har flere symptomer som tyder på at han er stresset. Vi har lest og leser mye på sidene dine på web, i tillegg til boka di, og bøkene Fra valp til voksen hund og Klikkertrening for din hund.
Jeg vet du mener at for mye mosjon, lek og aktivitet fører til stress. Det er litt forvirrende da jeg også stadig leser og hører at hunder trenger mye aktivisering og kanskje spesielt Tolleren?
Jeg vet rett og slett ikke om hunden vår får for mye eller lite aktivitet.
Kan du være så snill og forsøke å gi meg en pekepinn på hvor mye mosjon og aktivitet hunden trenger i løpet av en dag?
Jeg vil her forsøke å gi deg en oversikt over hvordan en vanlig hverdag ser ut for vår hund:
Ca Kl 07.00: Rolig luftetur i band rundt omkring på eiendommen/i gata, ca 10 min.
Ca Kl 11.30: Rolig luftetur i band rundt omkring på eiendommen/i gata, ca 10 min.
Ca Kl 16.30: Rolig luftetur i band rundt omkring på eiendommen/i gata, ca 10 min.
Ca Kl 18.30: Dagens hovedtur i band, ca 45 – 60 min, får da ofte hilse på andre hunder, men sjelden løpe løs. Han er veldig glad i og nysgjerrig på andre hunder. (Vår hund legger seg alltid i dekkstilling når den møter andre hunder, det er vel et dempende signal?)
Ca Kl 21.00: Rolig luftetur i band rundt omkring på eiendommen/i gata, ca 10 min.
Ca Kl 23.30: Rolig luftetur i band rundt omkring på eiendommen/i gata, ca 10 min.
Dette er slike en vanlig dag kan se ut. 3 – 4 ganger i uka får han også springe løs på eiendommen i 10 15 min ( det avhenger av et det er rolig i gata, lite trafikk, og lite folk) Og i helger er vi for det meste på tur i skogen /på fjellet (foreløpig ikke lange turer)
På hverdager er han hjemme alene mellom kl 08.00 og ca 15.00, med unntak av korte lufteturer, det går greit. Ellers er han sammen med oss hele tiden.
Vi aktiviserer han i korte perioder når vi er inne. Trener litt; sitt, sitt og bli, dekk, på plass osv. bruker kun positiv forsterking når vi trener (godbiter) og er aldri negative under trening/setter ikke høye krav. Har ikke satt opp faste tider til trening, det blir mer brukt som en lek og det kan foregå 2-4 ganger pr dag, 1 10min pr gang. Ellers aktiviserer vi litt med godbitsøk, dette foregår ca 1-2 ganger pr dag. Vi kan pakke inn godbiter i tomme do-ruller, gjemmer godbiter på et annet rom, osv.
Vi leker ellers lite med han, han har en del lekesaker han leker med selv og disse hender det han kommer og gir oss slik at vi kan ta de og gi han de tilbake, han kan dette, da vi har trent litt på å gi fra seg, takk (vi forsøker å begrense dette, og unngår å kaste leker slik at han må løpe for å hente, og girer seg opp) Når han er i dette humøret virker han stresset og forsøker å ri og bite på oss.
Stresset viser seg ellers ved at han til tider er urolig inne, piper, bjeffer og kløner på møbler. Vi oppfatter dette som mas for å komme ut, og å få oppmerksomhet. Han kan gå fram og tilbake i rommene, mellom ytterdør og stue, og pipe. Bjeffing ser også ut til å være en måte å få oppmerksomhet på. Han kan starte å bjeffe når vi sitter og spiser, ligger da enten under spisebordet eller ute på gulvet, når vi ser tv, hvis en av oss sitter på stua og han er på kjøkkenet (Vi har grind inn til stua). Vi hadde for eks middagsgjester for noen dager siden, da la hen seg under et skap på stua der vi satt og spiste og bjeffet. Han har aldri fått mat direkte fra bordet, men vi drev å belønnet han for å ligge stille undre måltidene, da han var yngre. Fikk da godbiter som vi hentet fra kjøleskapet, han lå da et stuykke unna bordet. Jeg mener denne bjeffnga startet da vi hadde drevet med dette en stund. Jeg føler at å belønne han med godbiter for å ligge stille mens vi spiser bare fører til at han hele tiden er på vakt, og venter på godbit, i stedet for å slappe av. Vi har derfor sluttet å belønne han for å være stille mens vi spiser, vi forsøker heller å overse han mens vi spiser og det kan gå mange måltider mellom hver gang han bjeffer. Ikke alle i familien klarer å ignorere han hvis han begynner å bjeffe, men ber han tie stille, og da bjeffer han mer.
Han kan også starte å klore på møbler når han er i dette humøret, ligger på gulvet og krafser på møbler, og det kan vi umulig ignorere, men hvordan skal vi stoppe han?
Vi har noen ganger forsøkt å leie han ut i gangen , uten å gjøre noe stort nummer ut av det, men det er umulig, da han setter seg fullstendig til motverge hvis vi forsøker det.
Når han bjeffer slik, høres han ikke sinna ut, og han logrer med halen. Det er sjelden han bjeffer og virker sint eller redd, men det hender, om han hører ujente og skarpe lyder, fremmede hunder som bjeffer osv. men dette er foreløpig ikke noe problem.
Vi har også et problem med piping når hen er ute i band med oss, han starter å pipe hvis vi står stille en stund, han piper og trekker i båndet m.a.o. for å få gå. Hvis vi skal overse han i slike situasjoner, hvor lang tid kan det ta å venne han av med dette?, dager, uker, måneder?
Om natten ligger han i bur inne på vårt soverom, og der trives han godt, legger seg og står opp samtidig som oss.
Eller må jeg nevne at vi er kjempeglad i han og han får mye kos og oppmerksomhet fra oss alle fire i familien.
Det hadde vært fint Turid om du kunne komme med tips til hva vi gjør galt, om vi gjør for lite eller mye av noe, hvordan vi skal forholde oss til bjeffing/piping, kløning på møbler osv.
Vi skulle gjerne begynt å trene spor med han, (han elsker å søke godbiter), men vet ikke hvordan vi skal startet, er det mulig å trene spor på vinteren i dypsnø ? Bør vi starte på et kurs for å lære det?
Hilsen Tollermamma