Hei! Jeg har en cocker på snart 2 år.Hun er utrolig glad i folk. Likevel hender det at hun plutselig begynner å «kjefte» på mennesker som står i ro, står på en sykkel ( som er i ro). Hun bjeffer hysterisk, Dette synes jeg kan være litt flaut. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an. Har ikke kjeftet på henne,slik at hun ikke skal begynne å assosiere mennesker med noe negativt. Stiene vi går på er jo ganske smale, så det å gå i bue funker jo heller ikke alltid så bra. Heldigvis skjer ikke dette så ofte .
Hunder på avstand som hun ikke får hilse på kan også føre til at hun bjeffer hysterisk.Hvordan skal jeg best mulig få henne til å lære å se på andre hunder på avstand uten å stresse seg opp?
Når hun først har begynt å bjeffe virker det nesten som en umulighet å få kontakt med henne.
Hva gjør jeg? Takker for svar.

Svar fra Turid Rugaas

Det er fornuftig at du ikke har kjeftet på henne, og du behøver ikke engang prøve å få kontakt, det vil bare oppfattes som oppmerksomhet. Ingen vits.

Jeg skulle egentlig likt å høre hva slags bjeffing det er – frykt ? vokting ? lært ? det er litt vanskelig å gi råd når jeg ikke er sikker på det. Men jeg kan jo navne litt av det jeg kan gjøre, så får du se selv.

Med hensyn til å kunne gå i bue, så kan du de aller fleste steder gå ut av stien og ut i skogen, på gresset eller hva det nå er. Jeg synes alltid jeg finner en løsning på det. Er det helt umulig, så får du heller en periode velge vekk de stedene, med andre ord planlegge litt, slik at du går på steder hvor du kan gå i bue. Ellers trenger ikke buen være så stor, det greier seg ofte med mindre enn du tror, det viktigste er retnings-endringen.

Når det gjelder denne typen bjeffing så er de praktiske tingene viktigst – med andre ord det å kunne endre retning, gå i bue, passe avstanden.

Så er det viktig at du kan plassere deg slik at du kommer mellom hunden og den han bjeffer på. Det kan du gjøre ved å bruke handtegn, snu deg slik at du får hunden over på den andre siden av deg, eller bak – bruk godbit i handa for å få det til. Kan du få til det, så har du med kroppen din fortalt hunden at du tar ansvaret i den situasjonen, og er det frykt, så vil ofte det hjelpe.

Jeg pleier også å lære hunder et stopp-tegn, og det bør absolutt være visuelt, og ikke ved bruk av stemmen. Handflata har en stoppende effekt, og den kan du trene hunen på når den f.eks. tigger, maser, o.l. Du bare holder handflata mot hunden til dne gir seg. Ikke se på den, ikke snakk til den.
Når hunden har begynt å få med seg tegnet, og det virker stoppende, så kan du bruke det når hunden begynner å bjeffe. Først få deg selv i posisjon så du er mellom hunden og folk, og så bruke handflata foran hundens ansikt. Når hunden blir rolig, så kan du rose, men først etter min. 3 sekunder. Og ta hunden ut av situasjonen. Etterhvert kan du også sette på et ord når hunden blir rolig, f.els. «rolig», men til å begynne er et synlig tegn mye mere effektivt og forståelig, og hunden får ikke oppmerksomhet på bjeffingen.

Får du ikke noe greie på noe av dette, så kan jeg heller tipse deg om noen som kan hjelpe deg med treningen.

Turid Rugaas