Hei!
Vi er et par som nettopp har fått en labrador retriever tispe på 18 mnd. Hun skulle blitt førerhund (Førerhundskolen i Vestby), men hun var for «myk» i miljøet. På førerhundskolen mente de hun trenger å bygge opp selvtillitten.

Vi bor i en leilighet med en familie over oss, og en familie under. Hunden oppfører seg eksemplarisk inne, men med en gang hun hører noen av naboene komme eller gå, begynner hun å bjeffe. Vi bir stresset av å ha det slik, og har lyst til å gjøre noe med problemet så raskt som mulig. Slik jeg ser det er hunden usikker når hun bjeffer (ikke agressiv); vi har prøvd å avlede henne, men hun bjeffer seg «ferdig» uansett.

Vi vet ikke så mye om familien hun har bodd hos tidligere- det var en familie på Østlandet.

Generelt har hun gått mye løs, og har i liten grad lært dressur. Vi har meldt oss på dressurkurs, men skulle gjerne begynt å ordne opp i denne bjeffingen før den tid. Hun er en glad, lærenem og kontaktsøkende hund. Spørsmålet blir imidlertid hvordan vi skal hanskes med nabo-bjeffingen.

Håper på svar!!

Svar fra Turid Rugaas

En hund som har opplevd så mye flytting og flere miljøet på kort tid vil være usikker og med høyt stress lenge. Hun må få tid på seg til å føle at hun hører til hos dere. Og hunder som ikke har bodd i hus med naboer før, vil alltid reagere veldig på det.

Først skal dere nå la henne få tid på seg til å falle til ro hos dere. Ikke bruk avledning, det er det samme som belønning, og da blir det ikke noe nedre. Jeg tror dere burde utsette å gå på kurs med henne, det vil bli for mye for henne foreløpig, og dressur er ikke det hun trenger akkurat nå heller, – det har hun opplevd mere enn nok av på førerhundskolen.

Dere kan best hjelpe henne ved å vise at det er dere som skal ta ansvar for ting, og at hun ikke behøver å bekymre seg over det. Når naboer bevger seg, og dere ser at hun begynner å reagere, så gå helt rolig og uten å si noe inn mellom hunden og der lyden kommer fra – hold også handflata mot hunden, så hun tydelig ser handa. Den skal dere senere bruke istedet for å måtte gå fram med hele dere. Men først gå rolig inn mellom, når hun blir rolig (bare stå rolig der til hun stopper) så si lavt «bra» og gå og sett dere igjen. Når dere merker at hun reagerer bra på dette, så kan dere bare strekke ut handa i de fleste tilfellene.

La henne også møte og bli kjent med naboene, stå i gangen litt med dere og se dem gå opp og ned og ut og inn slik at hun skjønner hva som foregår. La naboene gi henne godbiter og bare gjør det veldig kort av gangen.

Hun kommer til å vende seg til lydene etterhvert som stresset og usikkerheten blir borte, og dere tar ansvaret fra henne. Men ikke begynn med noen større krav enda, som dressurkurs og lignende. Da er det bedre å finne noen andre hunder dere kan gå litt tur sammen med, det vil hun ha godt av, for andre hunder har hun hatt lite kontakt med på noen hyggelig måte.

Turid Rugaas