Hei Turid,

Tusen takk for raskt og bra svar!
Føler at jeg må gi deg litt mer bakgrunnsmateriale når det gjelder «Penny»

Dette er en familie på 3 personer (Mor (55) Far (54) og Sønn (21).
-Som for 10 år siden bestemte seg for å anskaffe hund. Ingen i familien hadde /har noe erfaring med hund- og hundehold og at valget falt på en Border Collie var helt tilfeldig. (Ingen kjenskap til rasen).
Tiden som valp var preget av frustrasjon for familien da hunden beit og spiste på alt og hadde ingen grenser. (Bitemerker i trappetrinnene for å ta et eksempel)
Men dette er en veldig aktiv familie og fra hun var valp har hun vært med på joggeturer og lange skiturer med far. Det har allikevel alltid bestått av fysisk mosjon, og hun har aldri fått mulighet til å «bryne seg på noe». (hjernetrim).

Fra hun var liten har hun vært alene hjemme på dagtid (ikke tilvendt bur), og for 4 år siden begynte det å skrante på mosjon da mor og far jobbet mye og det ble lite aktivitet til hunden. Dette resulterte i at alle middagsrestene ble liggende som 6 kg ekstra (!), og på det verste hadde hun problemer med å gå (stiv og støl).

Så kom jeg inn i bildet (for alvor), for to år siden og mosjonen ble gjenopptatt og streng diett ble fulgt.
(-I mellomtiden skaffer jeg meg en liten terrier gutt og de kommer godt overens.)
Etter et halvår ble matchvekt oppnådd og de hadde fått tilbake sin livsglade hund (eiers sitat) Hun ble videofilmet både før og etter, og hunden har blitt totalt forandret. Pelsen har blitt blankere, fast avføring, slank, kvikk og rask.
I 2 år har jeg tatt henne med på lange turer i helgene med min hund, noe hun opplever som et høydepunkt. Ellers får hun vanlige tisseturer 2-3 ganger i uka og 2 dager med joggeturer.
Hun har gitt/gir utrykk for at dette passer henne, og har pr.dd ikke hatt beinproblemer siden.

Men som du sikkert har forstått (innledningsvis) har hun fått styre mye av «skuta» selv-Hun bjeffet =fikk mat, bjeffet =ut og tisse, bjeffet for å få oppmerksomhet.
Mye av dette er endret de siste årene bl.a foringsrutinene; hun bestemmer ikke lenger når det er mat. «Mor» har stått på pinne for denne hunden i alle år og de to siste årene er «mor» blitt leder.

Denne gravingen og bjeffingen har alltid vært der på en eller annen måte, men jeg oppfatter det som mye sterkere nå.
Skyldes dette understimulering?
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt/angripe dette….

Kan du gi meg noen konkrete forslag.

(beklager at det ble litt rotete formulert)

Svar fra Turid Rugaas

Det er antagelig mye som har blitt feil her, og jeg tror ikke en kan finne ut av det uten å gå inn på mange ting.

Men jeg er fortsatt ganske sikker på at det ikke er understimulering, kanskje feil-stimulering, og delvis overstimulering. Med andre ord skal hunden ikke på joggetur – en gåtur med snusing og rolig tempo er mye bedre for henne. Jogging er unaturlig og skaper stress og dessuten fysiske plager ofte, i form av smerter i ledd, rygg, muskler. Hundens alder tatt i betraktning så kan det like godt være fysiske plager en del av det. Få hunden til veterinær for en grundig undersøkelse av slike kroppsdeler.

Først og fremst skal du få dem til å sjekke hunden hos dyrlege.

Så skal du prøve å få dem til å ta en time med noen som driver med konsultasjoner og problemløsning (jeg kan kanskje gi tips om noen).

At hunden maser seg til ting er antagelig ikke så farlig – det er jo også en aktivitet….. men hunden skal ut på gå-tur hver dag, og treffe andre hunder. Jogging bør stoppes, og hvis de ikke er til å drive mnoen form for mental trening, så nytter det antagelig ikke å gi råd om det.

Stresset til hunden kommer nok av flere t8ing, men først og fremst har det startet med over-mosjonering i ung alder, og det høres ikke bra ut nå heller. Hunden er ikke ung lengre, og jogging og lange turer er absolutt ikke av det gode.

Turid Rugaas