Jeg har en cocker hann på to år som jeg overtok for vel et halvt år siden. Hadde en del startproblemer med at han var VELDIG redd, og at han knytta seg for sterkt til meg. Nå har det gått seg til, han godtar å være alene, men liker det ikke. Han er også blitt veldig tillitsfull overfor andre mennesker og også etterhvert hunder.
PROBLEMET: Når han er alene gjør han ting som han aldri finner på når jeg er der. Spesielt at han hopper opp på bordet og i vinduskarmene for å få «oversikta» ser det ut som. Han leter hele tida etter meg virker det som. Det gjør han også hvis jeg går fra han mens det er andre i rommet.

Jeg vet ikke hvor eller hvordan jeg skal gripe problemet an. Jeg kan ikke trene på ikke opp i vinduet/på bordet når han aldri gjør det når jeg er tilstede? Men grunnlaget for dette problemet igjen er vel kanskje at han «savner» meg?

Er ikke sikker på hvor mye detaljer du trenger for å svare meg, men dette er kanskje en start…

Svar fra Turid Rugaas

Det er flere måter å se dette på, men jeg velger å se det fra hundens side. Utryggheten når han er alene gjør at han finner på ting. Hadde det vært farlige ting, eller ødeleggelser, så hadde det vært en ting. Men hoppe opp på bord og vinduskarm – er det egentlig så farlig at han gjør det ? Hvis det får ham til å føle seg bedre, så ville jeg la ham ha den utveien til å gjøre noe med stresset sitt. Tar du fra ham den muligheten, så vil stresset få utløp på andre måter, og det kan være alt fra å bite/slikke seg selv, ødelegge ting, bjeffe, – til mere nervøsitet.

Kan du akseptere at han gjør dette når han er alene, så tror jeg det er det beste. Er du redd for et fint bord, så kanskje du en periode kunne bytte det ut med et mindre fint, eller dekke det til med et teppe, eller sette stoler på hodet på bordet så han ikke kan hoppe på det, men få lov til å hoppe opp i vinduskarmen. Eller omvendt.

Jeg tror, med den bakgrunnen hans, at jeg ville være veldig forsiktig med å ta fra ham muligheten til å takle angsten og stresset sitt. Det må ut på en eller annen måte, og dette er en ganske uskyldig måte å få det ut på. Når hunder får en «nødutgang» til å takle problemene sine, så greier de bedre å takle livet sitt. Tar du fra dem alle disse «nødutgangene» så kan det gå verre.

Min egen schæfer går til bilen når vi er ute og han begynner å bli litt oppkavet av en eller annen grunn. Det er hans nødutgang, og da går alt bra. Inne på gården finner han en pinne å gå med i munnen. Innendørs er han så avslappet at der har han ikke noe spesielt. – Hunder har helt forskjellige måter å takle mentale problemer på, og personlig ville jeg latt hunden min gå på bord og vinduskarmer hvis det fikk ham til å føle seg bedre. Ellers kan du jo prøve de tingene jeg nevnte.

Turid Rugaas