Boxerjente

Hei.
Vi har ei boxertispe som er 2år og tre måneder, som allerede i sitt korte liv har vært mye syk. Hun fikk epilepsi 9 mnd, livmorbet. med medfølgende operasjon 1 år og 2 mnd. uvi flere ganger mye kvalme uten påviselig grunn, medisiner i fleng, og vet. regninger for tusener.
Jeg skal prøve å være kort, men jeg har nettopp blitt oppmerksom på boka om dempende signaler, og er sorgfull for at vi ikke var oppmerksom på dette tidligere.
Etter som tiden har gått, blir jeg mer og mer trist for at vi ikke tok kontakt med folk som har greie på hunders adferd før vi fikk hunden, men får forholde oss til at ting er som de er nå.
Hun er i utgangspunktet en glad og humørfull hund, slik som boxere er, ettersom jeg vet, men i vår skjedde det forandringer. Kanskje skjedde det gradvis, men da s¨vi iallefall at ting var ugreit.
Hun var redd menn, knurret, og gjrde utfall, dvs. hoppet opp og nappet etter flere. Aldri til kvinner, og aldri til andre hun kjente før i vår.
Så vidt vi vet har ingen vært slemme mot henne, og her i familien har det ikke foregått besvisste ting som skulle tilsi denne forandringen. Men vi ser i ettertid at vi har gjort ting i uvitenhet som har gjort henne forvirret og kanskje usikker.
Når/hvis hun er redd, hvorfor hopper hun på vedkommende, og ikke bare trekker seg unna, gjemmer seg?. HUn er også dominant i forhold til andre hunder, er sjelden den som gir seg.
Vi har gått i veiledning hos en dame i Trondheim og fått god hjelp, men er bare i begynnelsen.
Noen antyder at vi har dulla henne bort..Hun har sldri vært alene hjemme, trenger ikke det. Hun ligger i senga sammen med oss, til og med under dyna, men hun vet hva som gjelder og vet hva som er rett og forholder seg stort sett til det. Vi bruker godbiter når vi trener, har trent en del spor, og er kjempeglad i det, og kjempeflink.
Vi er rådet til å ikke være i situasjoner som gjør at hun får anledning til å utagere, men da blir det vanskelig. Vi kan da ikke ta imot besøka av menn. Men vi har henne i bånd inne da, skjønner at det ikke er bra, men tar ikke sjanser på at hun hkan bite.
Dette Ble mye lengere enn planlagt, men håper du fforstår hvordan dette arter seg?
Hilsen Lara m/fam

Svar fra Turid Rugaas

Mesteparten av disse problemene kommer ganske sikkert av alle hundens plager. Det å ha vondt, føle seg irritabel og uvel, i det hele tatt ikke være bra, er noe som også gjør mennesker sure og grinete og «aggressive» – dere kjenner sikkert noen dere også som dette passer på. Har hunden hatt plager av noen art når menn har vært i nærheten, ja, så forbinder de plagene med menn eller den mannen. F.eks.

En må alltid regne med noen atferdsproblemer når en hund er syk eller skadet eller ofte har plager. Det kan nesten ikke unngås.

Hvis hun da i tillegg får litt feil-informasjoner, så kan det jo bli noe frustrerende for henne.

Atferden til Lara kan gjøres noe med så sant hun er kvitt plagene sine og er helt sunn og frisk. Da er det bare å gå i gang med trening. Er hun fortsatt ikke helt kvitt plagene, så hjelper det ikke så veldig mye med trening. Noe, kanskje, men ikke helt.

Se først på Laras helse-tilstand. Så kan dere også endre dere selv for å hjelpe henne. Lese signalene hennes og ta hensyn til dem, ikke virke provoserende på henne, kanskje ta en roligere og vennlig holdning i forhold til henne. Atferden hennes tyder på at hun er usikker på folk (menn), og prøver å ta kontroll på en vanskelig situasjon – det hun gjør er hennes måte å takle det på. Der kan en hjelpe henne ved å ta ansvar selv, fortelle henne med sin egen kropp og holdning at dere tar over. Avhengig av hva slags situasjon kan en gå og stille seg imellom, gå foran hunden, osv. Inne ville jeg ha hunden i band – lengst mulig vekk men i samme rommet, passe på at jeg selv satt i mellom hunden og gjesten som en «buffer», og kanskje en annen i familien også.

I tillegg skaper en nødvendig avstand til det hun reagerer på – så mye avstand at hun er rolig. Og det er der en kan begynne å trene, på den avstanden hunden er rolig og trygg.

Men trening er avhengig av helsetilstand og hundens trygghet på dere, så der må en starte. Treningen kan dere hjelpes med, og den er enkel nok.

Jeg hører gjerne fra dere igjen. Jeg har hatt boxer selv og kjenner rasen godt.